Tara

Hva heter han da?

Philip DeFranco Show?

Problemet, og det er til alle dere lyttere ute som har vært med fra starten, dere vet jo at Ida og jeg sliter med å holde ting, holde tida da.

Jeg trodde du skulle si at vi sliter med å holde ting, men du gjør det.

Ja, jeg sliter da.

Men det du og jeg sliter med er å si ha det, liksom på en måte bli ferdig med en ting.

Hvis vi sier nå må jeg gå, så er det ikke nå må jeg gå, det er på en måte, da kommer det

80 digresjoner fra hver, som ender opp med at vi blir en time til, eller at noe dukker opp.

Fordi jo, det som alltid skjer når vi møtes, for eksempel snakk om en spesifikk ting.

Litt mot din egen tinning, og så mot hodet mitt.

Det er lenge siden at forholdet vårt var sånn.

At du stod on the verge på et dobbelt selvdrag.

Du vet den tyske Netflix-opementaren om de der kidnapperne som kidnapper folk i en bil.

Knapperne folk i en bil.

En buss først, og så tok de med en bil, og så var det sånn at journalister ble venner med kidnapperne og stod og intervjuet dem, mens folk stod med gønner mot huet.

Det hadde vært en av de bilene, og du hadde vært sjåføren.

Det er poenget mitt, men uansett.

Uansett, jeg har sagt hundre ganger nå at jeg må gå, men så kommer det opp ting jeg vil ta opp, og så kommer det opp ting du vil ta opp, og så videre.

Og jo, det jeg skulle si er at hver gang vi snakker om en spesifikk ting, så ender det opp med at vi snakker om hundre andre ting, og så mot slutten, i det vi liksom tida renner ut, timeglasset begynner å... Han lille pappa to kommer med nøkkelen.

Det er da jeg på en måte... Det hender jo at jeg har lyst til å ta opp noe også, men så får jeg ikke vise det inn i løpet.