Tarjei Bø

Er det kudos det heter?

Det er det.

Det var litt forskjellig.

Johannes var jo ekstrem da.

Han var jo ekstrem på alt sånn.

Han var veldig selektiv på hva det var vits å bruke tid på for sin egen del.

Men det var det fleste før i treningstabok.

Det er mer vanlig, det er mer unvanlig at vi ikke gjorde det, egentlig.

Emil var vel litt sånn av og på da, Emil Svensson-type.

Absolutt.

Men jeg likte jo å evaluere resultatene, og det legge plan for det du skal utvikle deg på.

og ikke liksom bruke, ikke det at du har vært frågått på stakintervall i september, for det er jo helt totalt irrelevant, så lenge du har med på klassisk løp på vinteren, det er jo to litt forskjellige ting.

Jeg tror veldig mange som henger seg opp i at jeg må ta mer hangups, og så må jeg ta, det blir feil parameter å analysere på, så jeg var veldig opptatt av å,

og ikke tenke at du skal vinne det som vi kaller rulleski NM.

Du kan gjerne vinne det, men hvis jeg skulle trene for å vinne det, da hadde jeg trent mer styrketrening, jeg hadde trent mer ting som lønner seg på rulleski.

Jeg var veldig opptatt av å tenke snø, ski, snø, ski hele tiden.

Og da evaluerer jeg resultatet på vinteren og kjenner hvor jeg ble frågått.

Ok, jeg var sjelden i motbakken da, så det var jeg ganske trygg på, men det var kanskje andre deler av det, og da var det jo ofte teknikk, eller, ja, det kunne jo vært styrke og staking og den biten, men folk liksom, jeg fant tidlig ut, for tidlig i karrieren var jeg veldig sånn at jeg skulle prøve å, jeg trodde det var matematikk, at hvis du tok så mange hang-ups som mulig, så høy auto som mulig, så bra terskel som mulig, så trodde du til slutt at da blir det bare lettere og lettere og lettere å vinne

Og så skjønte du egentlig at det funket veldig bra på Blink-festivalen å være sånn.

Men så bare når det kom på vinteren, så var det liksom ikke det samme.