Tor Ivar Strømmen

Nei, for min del så startet det med at jeg genuint syntes det var morsomt når jeg kom ut i første gangstjeneste, at dette var noe som jeg virkelig trivdes med og som jeg var god til.

Og så etter hvert så har jeg begynt å forske på det og lese meg opp og skape meg en bredere forståelse av både sjømakt og

Marine og NATO og geopolitikk, geostrategi og så videre, og har det noe som mitt virke.

Da har du en militær grad da, eller?

Jeg er ordlovskaptein, og det er jo et godt gammelt nederlandske ord egentlig.

Ordlov på nederlandske betyr krig, så krigskaptein for å skille deg fra de sivile kapteinene som var kaptein.

Nei, en major det er en stapsofficergrad i norsk hierarki.

Så du har de som leder troppene, de er da typisk opp til kaptein, og så har du da major...

Oberst i herren og tilsvarende ordreskaptein, kommandørkaptein, kommandør som er stabsoffisere, de som skal bestyre bedriften.

Så har du generalene og admiralene på toppen som er de som skal lede styrkene.

Her til dømmenes leser vi Kolstein.

altså to hertigdømmer, de hadde jo vært en del av det danske riket i sin middelalder, men var ikke en del av Danmark.

I utover 1850-1860-tallet så fikk du en nasjonalistisk oppblomstring, en liberal nasjonalistisk oppblomstring i Danmark, der de blant annet gjorde en del fordanskingsforsøk, og etter hvert så ønsket de å integrere Slesvig i Danmark, i stedet for at det skulle være en separat del av kongeriket.

og de fikk novembergrunnloven i 1863 som da Preussen og Østerrike brukte som et påskudd for at de hadde brutt avtalene som et påskudd for å rykke inn og ta kontroll over disse to hertigdømmene som utløste den krigen her så danskene var delvis medskyldige at krigen kom men i samme periode så hadde vi en stor bevegelse spesielt blant eliten i Norge med skandinavisme der en så rett og slett at

Kongedømmene Norge, Sverige, Danmark, eller Norge og Sverige hadde jo samme konge, men det var jo to land for det, de var for svak i et Europa som ble preget mer og mer av stormaktene, som vi kunne herses og valgtes med, som var en stor bevegelse som ønsket å samle seg og faktisk bli etterrike på en måte.

ikke en kalmer union nødvendigvis, men et rike, eller i hvert fall et samordnet rike, for å kunne stå mye sterkere i verden, for å kunne rett og slett stå imot ytre fiender.

Og det var der Ibsen kom inn, for han var en ihuggedebatant på den siden, i lag med Bjørnstjerne Bjørnson blant annet.

Ja, det så var at kongen, han samlet, eller en kong Karl, han samlet faktisk 20.000 svenske og norske soldater, 4.000 for å oppmarsje på Gardermoen, og den svenske og norske marinen var også samlet i Gøteborg.

Så tanken var å gå inn på dansk side, og så bekka de ut.

Slik at danskene da stod over for en knusende overlegg, en fine på land og en hard motstand på sjøen.