Tor Ivar Strømmen

Nå er Tyskland i gang med å reetablere seg selv som en stat som faktisk tenker strategisk, som faktisk ønsker å påvirke verden og ikke bare være en medløper i et

større bilde og i lag med Frankrike så vil de være det store fyrtårnet som drar EU i retning av å bli en selvstendig sikkerhets

tør.

Jeg tror ikke EU vil greie å gjøre det samlet, men jeg tror du vil mer få en coalition of the willing, en gjenoppståing av Vestunionen, om du vil, der du har de tradisjonelle landene i Kol- og Stålunionen, Frankrike, Benelux, Storbritannia, kanskje, Tyskland, og Norden, som blir en samlet makt som faktisk blir den viktigste sikkerhetsaktøren i Europa på sikt.

Det tror jeg ikke kommer til å skje lenger enn det, i det helt tatt.

I alle fall ikke så lenge Merz styrer der, og jeg tror også det blir et faktum i store deler av sosialdemokratiske partier der nede nå.

Selv om de har vært mye mer vinglete på det området tidligere, så tror jeg nå er det en hele sentrum av tysk politikk, fra venstre, godt ut på venstre siden, og til godt ut på høyre siden, har en annen rolleforståelse for Tyskland, og en annen

ser behovet for at Tyskland blir det lokomotivet de har potensialet for å være.

Du ser jo også at pengene kommer nå, viljen til å faktisk sette i verk en opprustning som gjør Tyskland i stand til å kjempe en krig er på full gang, og går egentlig langt raskere der enn mange andre plasser i Europa, inklusive ikke minst her.

Jeg tror den vanlige offisere og for den del soldatgast i forsvaret, de tenker ikke nødvendigvis i disse baner i hele tatt, og de er voksen opp med en tradisjon om veldig tett samarbeid med amerikaner.

Det er jeg også.

Jeg har jobbet med de ofte og mye, og jeg har samarbeidet med de fortsatt på forskningssiden.

Bra er det, men problemet er at det er ikke forsvaret vi skal forholde oss til.

Det er styresmaktene vi skal forholde oss til.

Det er de som faktisk legger premissene for hva forsvaret skal gjøre, og når de skal gjøre det.

Og da er situasjonen plutselig en annen.

Så er det en del aktører...

innen de forsvaret, og ikke minst blant de i forsvaret som har lov å si noe, altså de pensjonerte, som er veldig tydelige på samme linje som jeg, fra relativt radikale stemmer som Robert Mood, til mer normale stemmer som Råby, Børresen, og så videre, som er veldig på samme linje som jeg, at dette her er et skillepunkt, her må faktisk vi

velge hvor vi vil hen, om vi skal bare fortsette i et visst håp om at Trump faktisk stiller opp, eller om vi skal stå opp for de prinsipper, de retter, de plikter som ligger til et land.