Torbjørn Røe Isaksen

Sånn teknisk sett så er jo dette en alvorlig rettsak som involverer en av Norges aller mektigste menn.

Men så er det også, må jeg si, det er en rettsak med utrolig mange fargerike historier.

Og bare la meg ta et eksempel.

En av de tingene som Stein Lierhansen veldig tydelig har benektet, det er anklaget om korrupsjon.

Og et sentralt spørsmål der er hvorfor han har fått betalt tilbake 1,9 millioner kroner fra en mann som har fakturert norsk industri for over 4 millioner kroner.

Og Stein Lierhansens forklaring på dette starter rett og slett med at han har lånt denne mannen 700 000 kroner, og så skal han fortelle hvordan han kan ha gjort det uten noen spor av det.

Jo!

Fordi han har funnet 700 000 kroner i cash, 1000 lapper og 500 lapper, i som han sier skuffer og skap hjemme i foreldrenes hus i Telemark etter at de gikk bort.

Og så har han da tatt disse 700 000 kroner, puttet dem i konflutter, fraktet dem i en bagg til Oslo sentralstasjon, hvor han har overlevert det i ren sånn amerikansk filmstil nesten, til denne konsulenten som har tatt dem etterbake.

Og dessuten, det er jo fortsatt 1,2 millioner igjen, så har disse to drevet et slags rakfisk-business sammen, hvor han har kjøpt 60 kilo rakfisk i året.

Og så kommer jo da Aktor med spørsmålet etter den lange forklaringen, jo, men selv med rakfisk og disse 700 000, hvis vi kjøper den forklaringen, så er det en del igjen.

Ja, men da, parafraserer Lier Hansen, så sier han, han ville nok bare gjøre noe hyggelig for meg, eller noe godt for meg, fordi jeg hadde vært god mot han tidligere.

For Stein Lierhansen er den veldig alvorlig, for grovt økonomisk utrådskap og korrupsjon er veldig alvorlige anklager og innebærer et massivt fall for en av Norges mest prominente og viktige menn.

Og så er den jo også viktig fordi at Stein Lierhansen har ledet denne

aller største og tyngste organisasjonen blant arbeidsgiverne, NHO i Norge, som har vært helt sentral i den norske modellen, som er denne måten vi organiserer arbeidsliv og lønnsoppgjør på i Norge, som vi ofte er veldig stolte av, som vi snakker så varmt om, hvordan vi har bygget på tillit mellom parten og åpenhet og alle de gode tingene i Norge.

Og det viser jo at også innenfor det systemet så kan det være ting som er lomskt og mørkt, og det kan misbrukes.

Det har han rett i isolert sett, men der er det veldig viktig å si at det inntrykket som mange kanskje har fra den første fasen av disse sakene, nemlig at dette handler om en som har vært litt vel ivrig med firmakortet, det er ikke det vi snakker om her.

Det påtalemyndighetene anklager ham for er da grovt økonomisk utrådskap.

Det betyr for eksempel at de mener han har, og det har han innrømmet skyld på også i retten, han har fakturert arbeidsgiveren sin for helt private turer hvor ingen andre har vært med annet enn han og veldig nær familie.

Han har oppgitt masse navn som visst nok skal ha vært på jaktturer som da igjen arbeidsgiveren har finansiert i