Trine Eilertsen

Så da har nok alle parter kjent at når Trump både ilegger tål på ganske spinkelt grunnlag til disse landene,

Og kan være veldig uforutsigbar.

Plutselig så varsler han at det skal komme en 12, og så av og til trekker han den tilbake, av og til ikke.

Så blir land veldig, og EU veldig, nå må vi reorientere oss.

Nå må vi finne noen andre å handle med, så det går an å få mer stabile vilkår å handle sammen med.

Det er jo fascinerende å se for eksempel på Mark Carney, Kanadas statsminister, som ble virkelig akutt global kjendis etter Davos.

Han dro jo omtrent rett fra Davos til Kina.

Keith Starmer i Storbritannia har gjort akkurat det samme, og dette er jo statsledere i to land som for ikke mange måneder siden definerte Kina som en stor trussel mot sin egne land, mot Europa.

Men nå altså snur de seg mot Kina og sier at her skal vi inngå avtaler, og vi skal ha en mye, mye tettere relasjon.

Så bare det der fornyet til forholdet til Kina, det er en sånn kjempeplakat som sier at nå er verden forandret.

For det har skjedd veldig raskt.

Ja, vi var ferdige for en stund siden med en sånn avtale, og har også sagt at vi skal øke handel med India, og er også opptatt av å få nye relasjoner, sterkere relasjoner i andre retninger enn USA.

Noe står jo på utsiden av EU, og har jo en interesse av at vi har mest mulig like avtaler som EU har, sånn at det ikke blir mye ekstra byråkrati og regler innom her og ut av der, som også driver kostnaderne.

Altså, jeg hørte Jonas Garstøre i en podcast her hos oss i forrige uke, han vil ikke bruke ordet brudd.

Mark Carney, tidligere nevnte, han vil bruke ordet brudd.

Han sier det er ikke en overgang, det er et brudd.

Og rett denne DNB-konferansen, der var det jo ingen som snakket om dette som bare en sånn hump i veien, eller bare en lite sånn sidespor, og sånn, nå skal vi tilbake til normal.

Alle snakker om det som at nå er verden helt forandret, sammenlignet med den verden vi snakket om for

13-14 måneder siden.