Vanessa Rudjord

Og så synes jeg at hudet var støggere, tørrere, håret knusk, datt av.

Følte ikke meg fresh på noe sett og vis.

Så da gikk jeg nå til gynekologen min og spurte om det var på tid å begynne med hormoner.

Og det var han enig i, så jeg har nå satt meg i gang.

Og jeg har prøvd gelé.

Jeg har prøvd sånn pillebrett.

Ja, det ser ut som sånn p-pillebrett, og så er det forskjellige farger på, ja, du kjører en sykkel.

Det passer ikke med i det hele tatt.

Følte ikke meg noe bra over hodet, og jeg har aldri prøvd spray, og så har jeg prøvd plaster.

Du må justere, du må teste ut, du må prøve det frem.

Og det er heller ikke slik at du føler det er sykt bra med hormoner innebords, men du slipper på en måte å føle det er verre.

Det er ikke slik at du blir sånn, å shit, hvor lykkelig jeg er nå, og hvor bra jeg er da, og hvor fin jeg føler meg.

Det er bare det at du blir mer justert ned mot den du var før alt dette her begynte da.

Ja, det er akkurat det.

Man vil bare være normal.

Helt normalt.

Ja, og komme i balanse.

Ja.

Og livet er nå opp og ned tura uansett, som du vil kjenne uansett, altså i alle tilfeller.

Men det nye nå i mitt liv er at jeg har sluttet på gelé og begynt på hormonplaster.