Vanessa Rudjord
đ¤ SpeakerAppearances Over Time
Podcast Appearances
SĂĽ liksom, kom i god tid, og jeg bare, ja, ja, ja.
Og jeg gikk jo pĂĽ de der stilettelene mine, kom ut til arenan, dette er jo da Strawberry Arena, som er en kjempesverdig sĂĽnn Telenor Arena-aktig size pĂĽ.
Jeg har jo en, ja, dette er ikke min beste side, det kan jeg si, men nür jeg kommer inn der med alle disse her 4000 menneskene, sü føler jeg at jeg leider uten briller, sü jeg myser rundt etter hvor er det VIP, egentlig.
For det tar jeg sünn selvfølgelig, at jeg bare, sü jeg, første vakten jeg finner, jeg bare, du, hei, jeg skal, ja, jeg skal ogsü inn her, men bare, hvem skal jeg snakke med?
Han bare, nei, det er der, og det var jo langt i kø, og jeg bare, ok.
Det skjedde ikke, sü det var bare ü stille seg i kø med alle de andre kruelle av de villene.
La meg si, jeg tror 50% var kruelle de vil, og det vil si 2000 kruelle de vil.
Og det var ogsĂĽ 2000 kruelle de vil, som var mye kulere enn meg.
Og de hadde dratt pĂĽ, og de sĂĽ ikke sĂĽ kule ut.
SĂĽ jeg gikk jo rundt der som den mest half-ass-kruelle noen har sitt.
Med mitt eget hĂĽr, for jeg skulle vĂŚre litt fin, jeg.
SĂĽ jeg gikk jo rundt og rundt for ĂĽ komme inn til salen, for jeg kom ikke inn der heller.
Og sĂĽ var jeg ogsĂĽ helt alene.
For alle de andre kruelle de ville ned, de hadde jo med seg syv dalmantinere som var veninner deres.
SĂĽ jeg begynte ĂĽ ta av handskene mens jeg leide etter inngangen til salen.
Begynte ü tørke vekk lepestiften, tog av det der dommer slør jeg hadde.