Vanessa Rudjord

Vi får se.

Kanskje vi lar homla suse.

Kommer du hit først?

For jeg tror jeg har en flaske kremant og litt sprit.

Men jeg har ikke blandevatten.

Kan du ta med det?

Har du noe?

Ja, jeg har noen slanter med tonic.

Og kort til etterpå så var teamet gjenforent.

Team Tynhåra, Extensions, har forlatt manken til oss begge, og det er litt mer sånn...

Absolutt, litt mer skabbete rev.

Vi satt sammen i sofaen og hadde rett og slett et godt gammeldagsforspill.

Så fôr vi på Rolør, som er blitt den nye favorittplassen min i hvert fall.

Det er en bar på Sandtanshaugen, og der møtte vi masse kjente folk, blant annet en guttigeng som vi hang mye med før i tida, både jeg og du og Leila, for den saks skyld.

så dukket det opp noen damer jeg kjente fra før og vipps, så var vi en gjeng med gamle og nye bekjente som satt og skrålte så sjekk det var såpass god stemning at da barn stengte dørene så var vi alle som ikke var klar for retretten over hodet

Så da gikk nyengen videre til neste bar, og når den stengte, så sa en av disse nye bekjentskapere i flokken at han faktisk grev en østers og vinbar litt lenger ned i gata, og den var stengt, men han kunne godt åpne den for anledningen, om ikke vi skulle bare fare dit.

Og det var bare sånn, juhu!

En stemme vet at klart vi skal dit!

Men da vi kom ut på vei ned til Østersbanen, så kjente jeg sånn, oi, nå har jeg levd nok for i dag.

Og i motsetning til LE-dagene så hadde jeg kjent det sånn «Åj, jeg er faktisk av grense nå, klokka er tre».