Vanessa Rudjord

Og så... En ny side ved det.

Jeg vet, som jeg ikke har snakket så mye om.

Men jeg har jo da fordypt meg i en del dokumentarer og synes at det er veldig fascinerende.

Ja, nå lurer jeg på hva dine historier skal gå.

Ja, og den skal gå til at endelikt så bygger vi baseng.

Ja.

Og det basenget, ikke for å skryte, men det ligger jo på en klippe ved sjøen.

Og da har det vært mye graving på tomter for å lage dette passenget.

Og så tikket det inn en melding fra han med byggherren.

Og da var det et bilde av en tysk svær patron.

da ble jeg så starstruck, på at min nye iver og interesse for andre verdenskrig, altså jeg eier en tysk patron, så begynte jeg å grave i dette.

Glem, prøv å bombe oss.

De bomber halen av huset vårt.

Så det er blitt bygd opp igjen.

Så dette her huset bare gir og gir.

Og så kjente jeg sånn, ok, herregud, herregud, herregud.

Den må rammes inn i et sånt glassmonter, sendte jeg til den franske mannen som hadde funnet den.

Og han ba, ja, altså jeg har lagt den i grillen enn så lenge, fordi han er redd om hvis den fortsatt kan sprenge, eller et eller annet sånt, at det er brandfarlig.

Og jeg ba, ok, ok, men den grillen må få på en sånn hengelås, fordi dette er det mest dyrbare gøyet, denne patronen.

Fordi jeg husker jo når han var 16 år, så fikk jo faren min en telefon fra vatteneleiren og sa at, du, vi har funnet sønnen din her, han går rundt og marsjerer i full uniform, og han løper om å ha 14 eller noe, for han bare håper det vi gjør, og later sånn i militæret.