Vanessa Rudjord

Enten det er i taler, eller i intervjuer, eller på podcaster, eller hva det nå er, så virker det som om at alle har noen sitat som mødrene der har sagt til deg en eller annen gang, og som de kommer til å huske for alltid.

Noen kloke ord, noen ord til ettertanke, eller nyttig visdom på veien, liksom.

setninger som er brent seg fast i haudet der da, og som de lever etter.

Litt sånn all av det som hun doll i seg her da.

Det kan også være at noe faren har sagt, men jeg synes at jeg hører oftere at folk siterer mødrene sine.

Ja, kanskje det er for at vi legger mer merke til det.

Og jeg er det selv med.

Jeg har helt sikkert fortalt her på podcasten

Mange ganger om den gangen jeg klager på at venninden min fikk lov til å krite på en kiosk på stranda.

Altså skrive ned i en bok hva de kjøpte.

Kjøpte seg godteri, og så skrev de liksom ned i boka.

Og så kunne foreldrene komme og betale senere.

Jeg følte at de sa at de var jævla rike.

Jeg tenkte sånn, wow, der kom jeg aldri.

Nei, det fikk ikke lov du heller?

Nei, nei, er du spinnvild?

Ja, for Emma hadde noe så lyst til det, og jeg kunne ikke fatte hva for mora mi alltid satte seg sånn på bakbeina når jeg foreslo det.

For jeg fikk selvfølgelig ikke lov til å krite.

Og da husker jeg så tydelig at hun sa til meg, du skal aldri bruke penger du ikke har.

Og det var forklaring god nok for meg.