Vanessa Rudjord

To, strake rett nedpå.

For å tøffe meg opp.

For jeg tenkte noe Nothing Hill-er da.

Ja, helt!

Og så kom jeg inn, og så var det jeg og ti andre.

Hva spurte du da?

Det var noe sånn en og en rundt, og så alle de andre stilte alle de spennende spørsmålene, så jeg spurte bare et eller annet kjempekjedelig om hun motspillet henne, som det var gode venner eller noe.

Helt patetisk.

Men jeg trodde jo på riktig at han kom helt garantert til å avlyse alle sine planer i London, og invitere meg ut.

Men den følelsen fikk jeg av, sånn gladiatorfølelsen, når han stakk av sin husbær dratt ut.

Men etterpå så vet jeg, for jeg leste Koko, at han sondre grein sine modige tåre.

Det er da litt formidlende, synes jeg.

Han sa det var eneste gangen jeg grein på faen, men var etter at jeg hadde slått han Stinehus og tjente på skammen.

Det er nok kanskje litt sånn hardt i hatta hos han i hvert fall, og så er det kanskje snakke litt mer om følelser, men på en litt mer åpen og utagerende måte.

Ja, jeg ler seg i hel, masse følelsesprat, detaljer.

Det blir... Ja, og så er det litt sånn forutleverende om seksdetaljer.

Og at det egentlig er leiermannen.

ligge med deg.

Ja, og så er det veldig deilig å sleppe denne kjempekjedelige innledende runden om hvor du går med ungene og hva du har gjort.

Altså sånn dine tørrprat-greiene som vi ofte driver med.