Vanessa Rudjord

Jeg hadde ikke tenkt å komme så hit, da hadde jeg bare tenkt, ja, litt sjokkeffekt å være litt løyen her.

Og så så jeg at det liksom, det skjedde ingenting i gruppa.

Det var ingen ha ha ha, det var ikke noe, og da begynte jeg å kjenne, ei, dette var litt, ingen synes det var løy, eller?

Men så kjente jeg, jeg må bare stå i den joken.

Og så syntes jeg det var så rart det ikke skjedde noen ting, og så etter et par dager så sendte jeg melding til vår felles venn, som hadde invitert meg, så var linken inn til den chatten, og så skrev jeg bare «Falt ikke helt i god jord den Hitler-joken min, eller?» Og så svarte han bare «Nei, jeg tror at hun vil gjerne ikke forbindes med

slags humor, så chatten lever, men du er ikke med igjen lenger.

Og du var slett da, ja.

Og det var så veldig dask på lanken.

Og nå fikk jeg ikke lov å skrive sånn, haha, jeg bare kødde også, eller...

Ja!

Du trodde det var morsom, og så var det bare veldig... Der går grenser.

Ja.

Det er liksom, vi tuller ikke om pedofili eller Hitler.

Nei, for jeg var jo ikke invitert.

Jeg var jo uninvited på det forspillet.

Ja, men jeg holdt meg på god avstand.

Jeg har hatt jo at det skjer, samtidig så kjenner jeg fortsatt en dag i dag litt sånn, det er du som ikke tar en joke.

Hva synes du, altså, det skjer veldig prippent.

Ja.

Ja, for nå går jeg rundt og lurer på om hun tror at jeg er narsist.