Vanessa Rudjord

Fordi da var vi også en sånn gjeng, hvor det er ganske høyt under taget.

Da begynte vi å tulle om at vi roastet hverandre kun på utseende.

Ja, ok.

Nei, men da skulle vi ta opp, var det en som pisket like mye med halen som jeg, så var det sånn, ok, ta alle rundt bordet.

Uten at de hørte det, liksom.

Ja, litt i smug, men så var det liksom, noen fikk det litt med seg, men så bare kjørte vi sånn kjapt gjennom.

Sånn, det bare kom som perler på en snod.

Og så tullet jeg med han at han hadde så lavt hårfeste.

At han hadde mye hår, da.

Men at du kan kanskje barbere litt, fordi du blir litt nødvendig å tale.

Og han var helt med på det, men da kastet sidemannen min seg på, for han hadde ikke fått med seg hva vi drev med, at det var roasting.

Så han bare sa, «Hæ?

Ja, men du har jo fint hår!» Og så sier jeg sånn,

Ja, ja.

Nei, han har stygt hår, sier jeg.

Du, derimot.

Nydelig hår.

Og han har kjempehøye viger, så jeg trodde nå er jeg inne i en sånn lingo.

Og så ble han så glad.

Fordi at han fikk høre at han hadde så fint, og du har jo ikke videre i det hele tatt.