Vanessa Rudjord

Jeg er så over... Ikke det, for jeg vet det er litt dårlig.

Altså, det er litt sånn ting som jeg har litt feil i hovedet.

Men jeg er over henne, ja.

Hun ser jeg ned på.

Men jeg føler også at jeg har en skade.

Ja.

Og det tror jeg jo bare kommer av at jeg har, som jeg alltid går tilbake til da, er at jeg har vokst opp med tre eldre brødre, hvor det var veldig høyt under taget.

Ja, uvørende stemning.

Men...

Jeg har jo ikke lyst til at det skal være mange som liker folkstrød, som synes at jeg er grusom.

Ja, eller bli såret da.

Det er jo det som er kjipt.

Og jeg kjente når jeg var på en middag for ikke så lenge siden, så merkte jeg at det begynte å skje igjen.

Fordi da var vi også en sånn gjeng, hvor det er ganske høyt under taget.

Da begynte vi å tulle om at vi roastet hverandre kun på utseende.

Ja, ok.

Nei, men da skulle vi ta opp, var det en som pisket like mye med halen som jeg, så var det sånn, ok, ta alle rundt bordet.

Uten at de hørte det, liksom.

Ja, litt i smug, men så var det liksom, noen fikk det litt med seg, men så bare kjørte vi sånn kjapt gjennom.

Sånn, det bare kom som perler på en snod.