Kor ofte snakkar du med nokon om dei dårlege leseopplevingane? Då den danske leseforskaren Henriette Romme Lund intervjua lesande ungar til doktorgraden sin, fekk ho behov for eit ord som kunne beskriva situasjonane der lesinga opplevest som ork eller plikt. Ordet blei leseulyst. Arne Olav Hageberg var så heldige å få møta Henriette Romme Lund 24. september i fjor då ho var i Skien for å snakka til deltakarane på Appelsiniaseminaret. Vi grev ganske så djupt i fenomenet leseulyst. Henriette byr på historier om det ho såg og lærte av dei lesande ungane. Vi kjem inn på motivasjonsteori, personlegdomen sin betydning for leselysta, fake reading, lesekompetanse, lesefellesskap, bokval, og kor viktig det er å læra ungane å gje opp, og mykje meir. Henriette presenterer jamvel ein tredelt definisjon av leselyst. Store delar av dette intervjuet er gjeve att på trykk i utgåve 1-25 av Bok & bibliotek, men mot slutten kjem mykje som ikkje fekk plass der, om eigne leseerfaringar, djuplesing, og forholdet mellom Netflix, film og bøker. Vi kjem også inn på danske lesetiltak dei siste åra, og ikkje minst fortel Henriette Romme Lund om korleis lystlesarane som ho møtte, Bella og Tami, også strevar med å finna plass til leselysta si i skulen. Les Henriette Romme Lund sin artikkel "Lad os tale om læseulyst" her.
No persons identified in this episode.
No transcription available yet
Help us prioritize this episode for transcription by upvoting it.
Popular episodes get transcribed faster