Adriane Lilleskare Lunde

De har styrket bostøtten, sier han.

De har økt husbanken

og de har lagt rette for flere boliger.

I følge skjæren er det 8000 flere kommunale boliger nå enn i 2021.

Så selv om situasjonen er alvorlig, så sier han også at han ser tegn til bedring.

Han sier tallene tyder på at økningen flatter nå ut, og at færre barnefamilier blir værende lenge i midlertidig tilbud.

Og så er han også helt tydelig på at regjeringsmålet er at ingen skal være bostedsløse, og at flere skal over i varig bolig raskere.

Så økonomien går rundt med små marginer, og den uroen er da nok relativt konstant.

Hun sier at hun aldri klarer å spare opp noe, at alt blir spist opp, bøfferen liksom forsvinner, og at alt det uplanlagte og uforutsette blir en belastning.

Så hun går konstant og er bekymret for at for eksempel telefonen henne skal ryke, eller at datteren sykkel trenger reparasjon.

Da sier hun at hun ikke vet hva hun gjør.

Så selv om de har et sted å bo nå, så er nok tryggheten fortsatt ganske kjør.

Hun håper nok på at de kan bli boende, og at de kan få en stabilitet og ro i hverdagen, og kanskje i fremtiden at de en gang skal få råd til å eie noe eget selv.

Men jeg tror at det føles langt unna i dag, og at det hun går og håper på nå er ganske nære og konkrete ting, som å klare å gi datteren en fin bursdag.

Jeg husker veldig godt da jeg ringte han for første gang.

Jeg presenterte meg og sa at jeg var journalist i Aftenposten.

Så ble det helt stille et lite øyeblikk, og så sa han bare, endelig, endelig blir jeg hørt.

Det er jo veldig inntrykk.

Grå vold, narkotikaomsetning i skolegården, en ganske kraftig forverring av hverdagen.

Så der har det vært innbøs av fyring av fyrverkeri, og det føyes inn i en rekke av flere sånne alvorlige hendelser som har skjedd ved videregående skoler på Østlandet den siste tiden.