Adriane Lilleskare Lunde

Og økningen er helt klart størst i de store byene.

Og så ser man også at hjelpen ofte kommer for sent, at det er noe med hvordan systemet er innrettet, at det liksom ikke hjelper før krisen er helt akutt.

Men hvorfor skjer den økningen?

Rapporten peker på høyere boligpriser, dette leiemarkedet som vi var inn på, og at det er færre utleieboliger tilgjengelig.

Også i tillegg så har det jo skjedd, vi står i en sånn dyr tid og ting er blitt, altså at fattigdommen er økende, folk har fått dårligere råd.

Og man ser at uforutsette ting kan nå få større konsekvenser.

Og det presiserer Maria veldig også, at bare et samlivsbrudd, eller en sykdom, eller et dødsfall, så plutselig kan man liksom stå på barbakke.

Så sikkerhetsnettet er der ikke for sånne som hun.

Det peker også rapporten på at støtteordningene er ganske snevre.

At man faller litt mellom alle stoler.

Og det er jo med på å forsterke ulikheten i samfunnet, det gjør særlig aleneforeldre sårbare, og foreldre som Maria forteller om en sånn vedvarende stress og skamfølelse.

Og så, som rapporten peker på, så er konsekvensen kanskje hardest for barna.

De må flytte ofte, og det gjør jo noe med kontinuiteten i barnehage, i skole, altså i fritidsaktiviteter.

Det skaper liksom en sånn form for utrygghet, og det gjør også at det er vanskelig å

Knytte vennskapsbånd eller føle tilhørighet.

De får liksom ikke den tryggheten som barn skal ha og som mange tar for gitt.

Hva sier han?

Det Skjæran og Arbeiderpartiet regjeringen sier, det er at vi trenger konkrete tiltak.

Og han peker jo på at vi er inne i veldig krevende økonomiske tider, og at boligmarkedet er presset, og at de som allerede da er så bra og usatt, blir harestrammet.

Samtidig så viser han også til ting som regjeringen har gjort.