Dora Thoralsdottir

Hvordan skal min mann og jeg håndtere dette?

Svært takknemlig hvis dere kan drolle litt rundt dette og gi meg noen råd.

Varm hilsen fra en oppgitt og litt trist Stine.

Det er liksom gått så stille og ordentlig rydde for seg.

Og nå har vi overtatt.

Vi betaler alt sammen, så det vil være noen endringer.

Hun sier, ok, du har et eget rom.

Du gjør liksom alt dette boka.

Oppskriftsmessig.

Så perfekt!

Du forbereder på at det vil være noen endringer.

Ikke noen store endringer, men det vil være litt sånn.

Og hun sier, ja, ja, jeg er med ombord.

Så skjer det en endring.

og for en del gamle mennesker, eldre mennesker det å rokke ved hvordan verden alltid har vært kan vekke veldig mye følelsen av at nå mister jeg kontrollen eller det jeg hadde å klamre meg fast i som var trygt nå blir alt utrykt og så blir liksom spisestuebordet egentlig er det ikke spisestuebordet men det er ikke sånn som det var og det var forutsigbart før jeg visste hvordan spisestuebordet var og det har alltid vært der og

Og nå kjenner jeg ikke igjen hytta.

Nei, og så skriver du, Stine, at dere har byttet ut noen småting og byttet spisestue.

For mor og din, så er det ikke noen småting.

De har omøblert alt og kvittet seg med sånn som vi alltid har hatt.

Så betyr ikke jeg noe lenger, da?