Dora Thoralsdottir

Ja, ja.

Men det er bare veldig mye har endret seg.

Og da er det jo veldig mye lettere å holde fast i fysiske ting, hvordan...

Veldig mange vil jo Ikke endre Det er veldig få 80-åringer som er på maks på Og tenker Skal vi bytte litt Nå skal kjøkkeninnredningen ut Og nå skal vi gjøre alt nytt Eller som sitter sånn Jeg skal sette meg inn i dette kunstig intelligens greien Nå skal jeg bli helt rå På koding

Verden er uforutsigbar På veldig mange områder Da blir det spisebordet litt å klamre seg fast I det som er trygt Så jeg tror anerkjennelse er veldig viktig Og så tid Hun kommer jo til Jeg tror hun kommer rundt Hvis hun blir anerkjent, i hvert fall Du, Stine, sier at Mamma, jeg vet

«Jeg skjønner at dette er veldig vanskelig for deg, og det er vondt for meg at dette er vanskelig.

Det er ikke meningen å være sit mot deg, men det er faktisk sånn at vi er så mange rundt bordet, og vi trengte et større plass».

Og så skriver du også i mailen at «Jeg spurte rett ut om hvordan det ville bli for henne å overlate hytta til oss.

Jeg nevnte blant annet at vi hadde noen planer, og hun svarte at det ville bli rart, og at hun ikke ønsket store forandringer».

Og så er dere bare litt uenige om hva som er store forandringer.

Du syns ikke en spisestue er det, det syns hun.

Og jeg tror at hun trenger skikkelig mye, veldig stor dose med raushet og forståelse for at for henne så oppleves dette her helt invanderende og grusomt.

Selv om det ikke er sånn for deg?

Nei, og jeg tror at du kan, hvis du har lyst, dette er et valg, la deg rive med i den dårlige samvittigheten og gnage på den.

Men utenfor hva jeg hører, så har du faktisk gjort alt du kan for å gjøre dette som en ryddeprosess.

Og det er en forventningsavklaring også, at mamma, bare så du vet det, så vil det være noen endringer.

Hvis man skal være veldig pirkete, så hadde det kanskje vært en idé at moren var inkludert i den prosessen med det spisebordet, før man tenker at det er perfekt når vi er såpass mange, at det gamle går ut, og jeg skjønner jo at du kanskje ikke involverte henne, for du visste at hun kom til å tviholde på det gamle.

Nei, jeg bare ikke tenkte tankene en gang, liksom.

Ja, men jeg tror nok at hvis moren hadde blitt mer inkludert i den prosessen, så kan det være at dette hadde gått bedre enn en sånn surprise, vi har litt spisebord.

Så det kan jo være læring for fremover nå da, før du gjør endringer, så si fra eller inkluder henne i planene.