Dora

Fordi for meg så ble det tydeligere og tydeligere at dette her er ikke det livet jeg vil leve.

Og hvis jeg blir,

å kjenne med hele meg at, men det er ikke det jeg ønsker, med hele meg, dette her er ikke det jeg vil, så har jo han vært veldig tydelig hele veien på at jeg vil jo ikke være gift med en som ikke elsker meg lenger, eller som ikke ønsker dette livet, og han forstod meg også, liksom, men det var bare den der, for hvem skal jeg bli for?

Fordi det jeg tok meg litt i er at andres reaksjoner, jeg burde jo, ikke sant, jeg er mye pliktig inn i her, og

Man kan ikke gi seg etter to og et halvt års ekteskap.

Og det har jeg også tenkt når jeg har fått, for jeg får jo fremdeles litt en og annen.

Søsteren min, Bjørg, fikk jo en melding fra en veninne henne for ikke så lenge siden, som jeg kjenner veldig godt, så skrev hun bare «Jeg synes synd på Jan Tore».

Og det var alt hun skrev.

Ja, men hvis jeg skulle ha blitt der, skulle jeg ha blitt der for deg da?

Ja, for henne.

Så alle de som synes at dette var et egoistisk valg, skulle jeg ha blitt for dem sin skyld?

Nei, men det er det jeg lurer litt på.

Hvis hun da velger å bli, så blir hun det for barnets skyld.

Er det det barnet er bedt om?

Nei, men jeg skjønner jo det er vanskelig å gå sånn som for deg, fordi hva vil alle andre synes, men det er verre å gå mye verre når du har barnlivet til et barn.

Det er jo den følelsen hun sitter med at hun gjør.

Og så er det jo denne usikkerheten.

Du, Stine, er jo sikker på at det er det riktige for deg, men er det riktig i det store og det hele?

Kan det endre seg når han kanskje endrer seg litt, mannen din, eller barnet blir litt større?

Ja, det kan hende.