Dora

Men vi pleier jo å si at du vet det når du vet det.

Ja, og da vet du det liksom.

Da er det ikke noe tvil lenger.

Nå er du litt sånn, jeg vet det, men hvordan kan jeg ta det?

Nei, nei, nei.

Litt sånn frem og tilbake, så du vet ikke helt.

Selv om du vet det langt inn i deg, så har liksom ikke den stemmen blitt så tydelig for deg at nå er tiden kommet.

For den blir jo det så tydelig etter hvert, den stemmen, hvis det er det som er det riktige.

Og jeg tror dette gjelder for de fleste, at du, før et så vanskelig valg å ta, så trenger du å være i, jeg vet ikke fasen, ganske lenge, fordi du veier ting opp mot hverandre, og plutselig så har du en hyggelig helg, hvor du begynner å bli litt i tvil om valget ditt, og sånn.

Så jeg tror det er nesten unngåelig, tror jeg, for de fleste som går, å være ganske lenge i en frustrerende, jeg vet jeg ikke vil bli, men jeg

synes det er vanskelig å gå frem og tilbake.

Hele 2025 var det var mitt år.

Frem og tilbake, frem og tilbake.

Kan jeg?

Skal jeg?

Kanskje.

Jo, men dette er jo ikke sånn jeg vil ha det.

Men det går jo.

Også bare masse krangling med deg selv og uro.

Det er ekstremt energikrevende.