Dora

sende mailer til oss som er «Mannen min er en fiat!»

Men jeg synes det er trist også når han sier at jeg har vært åpen om det, og det er en i løpet av disse årene som har vært på samme måte tilbake. At mange bare, oi, dette her vet jeg ikke helt, dette er litt fremmed for meg, dette er gresk. Jeg er jo med å lage en podkastserie om menn og prostatakreft. Hva heter podkasten? Under beltestedet.

Den er jo veldig nyttig, fordi vet du det, jeg har sagt det her før sikkert, at det er Norges største kreftform. Ja. Punktum. Mer enn brystkreft. Mye større enn brystkreft. Det skulle man ikke tro utenfor oppmerksomheten. Og i og med at det har en del...

bivirkningene av disse operasjonene og behandlingene man kan få, så påvirker det jo familier i kjempestor grad, og det gjør selvfølgelig alle kreftformer på sine måter, men prostatakreft gjør også det. Så hvert år er det 5200 familier som blir rammet av det. Og hver femte mann får det. Er det så høy statistikk? En gang i løpet av livet. 20%? Det er ofte gamle som får det, ikke sant? Men for et halv? Ja.

Så det er jo nesten... Alle er jo på en måte borte. Det snakkes jo alt for litt om. Det er jo helt sprøtt, men det er derfor vi lager podcastserier. Men det var egentlig poenget mitt, at det snakkes alt for litt om. Det er dette med menn og å snakke om ting. For det er så skamfullt. Og så er det dette med underliv. Hvis det er vanskelig for menn å snakke om følelser, så skal du både snakke om følelser og ereksjonsproblemer. Ja, og urinlekkasje. De to tingene.

og følelser at dette er vanskelig, og nå føler jeg meg kip og sånn. I tillegg får mange av dem hormoner, så de mister testosteronet og blir litt mer sippete og litt mer sårbare. Alt går gærent. I en periode kan det bli veldig, veldig vanskelig. Men snakk om det. Nei, det skal de ikke gjøre.

Nei, da skal jeg sitte der alene med sånne løsninger på ting som ikke fungerer. Urin som renner, liksom. Ja, men da skal jeg ikke gå og spørre noen om hjelp til å få noe bokt med problemer. Nei, da får jeg bare holde ut og dytte noe. Det er sånne løsninger som er sånn, nei, dette kan du ikke holde på med. Du kan gå på apotek og få hjelp. Eller til legen og få hjelp. Eller snakke med noen i samme situasjon og få noen tips.

og så bare er det så mange som ikke gjør det liksom. Og føler seg helt alene og tenker, jeg er ikke en av fem menn som får dette her, jeg er en av en milliard. Jeg er bare meg. Jeg husker jeg hadde en, jeg kjenner hun jobbet i, ble farmaseut, og jeg husker at jeg spurte henne i start,

Da var jeg, jeg vet ikke, 30 kanskje, eller noe sånt. Og da spurte jeg henne, hva overrasker deg mest i forhold til hva folk skal ha? Hva er det du ikke regner med? Og jeg husker så godt at hun sa at det er så rart, for man gjør jo mye ut av at damer og inkontinens, og så ler de, og så tisser de på seg. Dette her liksom...

Man tror at det er noen veldig mange damer kave med. Ha ha, tena lady, liksom. Men hvor mange menn som kommer og trenger beskyttelse for å ikke tisse på seg, og de bleiene, på en måte, eller bindene, eller innlegg, heter det.

Jeg visste det var sikkert en eller annen riktig terminologi her. Men at det var så enormt høyt. Det er fordi en av fem menn har prostatakreft. Ja, og det snakkes ikke noe om. Hun var litt sånn, men hvor kom dette fra? Det husker jeg at hun var sånn, dette er jo megavannlig. Og likevel er det bare det at det heter Tenaleid, og alle vet hva det er. Men vi vet ikke hva det heter for menn. Nei.

Eller at det selges over en lav sko. Bortsett fra at det heter Tenaman, for det vet jeg. Men det finnes masse andre produkter, og det finnes drit mye hjelp å få, og masse kunnskap om det. Prostatakreftforeningen har masse likepersoner som du kan snakke med. Det er masse hjelp å få. Jeg skal ikke gå inn på det her nå, men det der med å snakke om ting, og få hjelp, så får du det bedre. I stedet for å sitte alene borte i en krok og ha det kjipt. Ja.

Og så er det en sånn bonding som skjer også, og det husker jeg da jeg tok familieterapi, så lærte jeg, og dette er en sånn saying som er all over the place, du trenger ikke gå på en skole for å lære dette her, men den beste trøsten som finnes består av to ord.

Og dette sitatet her ble laget før hashtag MeToo. For da sa de, den beste trøsten som finnes, består av to ord, og det er et engelsk begrepsetter, and that is MeToo. Dette har skjedd med meg også. For da er du ikke alene, ikke sant? Kan du både dele erfaringer, og så føler du deg likeverdig med den andre personen, fordi, oi, du har også urinoproblemer, eller du har...

Eriksjonsproblemer, eller føler deg sårbar og tar deg nær av ting veldig fort. Åh, så deilig. Det er en som vet. Det gjelder i alle samlinger. Det er derfor vi er så kjappe til å si, hvis noen har det vanskelig, at jeg skjønner, eller jeg forstår, eller at du får lyst til å dele litt av dine ting, for å bidra inn til at den andre personen normaliserer seg. Det er jo en av grunnene, eller det er mange som...

skriver det til også, at det er så deilig å høre om andres problemer, for da føler jeg meg ikke så alene. Jeg tror jeg er den eneste som har problemer. Det er ikke det, vet du. Alle har sitt. Tenk deg når han har delt hvordan han har det til så mange menn, og så har de tenkt, sånn har jeg også det, men jeg tør ikke å si det, for da blir jeg mindre mann, eller jeg vet ikke hvordan jeg skal si det, eller jeg har lært at man ikke skal dele sånne ting, for da...

bli avvist, ikke sant? Sårbarhet ser vi på som en styrke hos andre, og en svakhet hos oss selv. Og det synes jeg er så fascinerende, for da tror man at man selv er så forbannet spesiell. Liksom alle andre, åh, de var så tøffe som turte å si det, og de sto frem, og wow, og sånn. Men hvis jeg gjør det, åh, kjempefarlig!

Men det assosieres jo med at det har ikke noen interesse, fordi foreldrene mine synes det var uinteressant. Ja, selvfølgelig. Det kommer fra et sted. Men det er veldig spesielt. At det er en regel som gjelder for alle, bortsett fra meg.

Og så går alle rundt og tror det. Her holder vi på. Vi er så idioter, altså. Vi har et liv, og det er ikke så big deal, egentlig. Det viktigste er jo egentlig å kose seg. Hvis man tar et fullperspektiv, så er det en del ting som vi driver med som er ganske lavemålstås. Det er veldig smått, da.

Ja, og betyr jo egentlig ikke så mye i den store sammenhengen. I hear you. Men der og da, det betyr kjempe mye. Tenk at jeg sa noe så dumt da, som ingen fikk med seg. Ingen husker. Ok, vi tar en tilbakemelding til fra en Petter.