Dora

Vi sier ikke det ordet tallet helt. Men de som har flyttet selv, de vet at det er ganske mange ganger når det til sammen har vært syv flyttinger, eller åtte, eller hva det er. Nei, åtte var litt mye. Ja, det tror jeg, men vi er ikke mega langt unna.

Nei, absolutt ikke. Men vi kan si det sånn at hjertelig velkommen til deg som hører på. Nå er vi klare for det vi egentlig driver med i Relasjonspodden, som er å svare på spørsmål. Men du sa til meg, det er litt annerledes i dag, sa du da jeg kom. Fordi vi snakket om for noen dager siden at vi gjerne ville ha litt innspill fra menn om hvordan de opplever dette med å

snakke om følelser og om det er sånn at man må føle at man må være så macho og myk og hard samtidig, og er det så vanskelig å være mann, og er det så vanskelig å snakke med kompiser om følelser og sånn, så har vi rett og slett tatt med et par tilbakemeldinger fra gutta i dag. Fordi når vi da sender ut en sånn forespørsel, så er det jo litt dårlig gjort å ikke ta den på alvor. Absolutt. Og vi vil egentlig gjerne ha flere tilbakemeldinger og spørsmål også fra menn.

Da har vi oppmuntret Herved, og post.relasjonsboden.no er mailen til oss.

Hei! Først og fremst veldig glad for at jeg snublet over podden deres. Hørte flere episoder på Biltur i dag, og tenkte jeg skulle fortelle hvordan jeg opplever tema om menn, ensomhet og selvmord, siden dere etterspør litt mannlige synspunkter. Flott! Så bra at han tok det til seg. Jeg tror dere er inne på noen interessante punkter her. At det skjer et skifte i ungdomsårene, der menn skal være tøffe, alfa og håndtere alt alene uten å mukke.

For det var jo det vi først snakket om, at du hadde sett en... Ja, det ligger på Relasjonspodden sin Facebook-side for de som har lyst til å se det, og da er det en som refererer til en undersøkelse med unge gutter i begynnelsen av 10-årene, altså sånn 11-12, som blir spurt om bestevenn, og da sier de at de elsker bestevenn, og så blir de spurt om egentlig det samme i slutten av 10-årene. Og da betyr plutselig ikke vennene så mye, og de skal liksom ikke være så opptatt av å trenge noen, og være avhengig av noen, og...

Nære forhold er liksom ikke... Det er gay, på en måte. Det er sånn de sier.

Jeg tror også at en del bygger livene sine rundt jobb, kone og barn, der kona kanskje er den eneste vi snakker fortrolig med. Blir det da et samlivsbrudd, så står ofte menn igjen uten noen tillitsperson og betro følelsene til, og en del har heller ikke kommet dit at de har noen å betro seg til i det hele tatt, når det butter imot. Da kan det noen ganger ende i både selvmord og partnerdrap, som det med rette er mye fokus på i media nå».

For å gi litt kontekst, jeg har selv møtt veggen i arbeidssammenheng for ti år siden og er totalt åpen om det og snakker om alt det innebærer. Depresjon, psykolog, økonomi og så videre. Nettopp for å prøve å normalisere det og gi andre en åpning for å snakke hvis de ønsker å snakke om noe. Det har skjedd bare en gang i løpet av de siste årene, men vi kan snakke åpent om det i lunsjen på jobben, så da er vi vel uansett litt på riktig vei.

Jeg tror det letteste er å forme våre unge håpefulle, og vi som fedre må være opps på hvordan vi uttrykker oss, og være litt bevisst på at vi er våre sønners store forbilde, og de tar etter oss. Hvis vi klarer å ha dype, meningsfulle samtaler om følelser med sønnene våre, så vil de anse det som totalt normalt å snakke med andre menn om det når de vokser opp.

Her mener jeg også at mødre er en del av nøkkelen for å lykkes. Jeg opplever at dere i gjennomsnitt er flinkere til å uttrykke hva dere føler, og kan gi sønne deres andre verktøy for å håndtere sine følelser som far i huset kanskje aldri fikk. Gi sønne deres trygghet og mye rom for å vise følelser, så kommer det her til å bli bra. Og som dere sa, en skal ikke veldig langt tilbake i tid før damene sto for barnepass og husarbeid, mens menn jobbet og leste aviser når de var hjemme, mens ungene skulle være stille og ikke forstyrre.

Hvilket forbilde var far for den tids sønner? Så det tar tid før generasjonslært oppførsel er vannet ut, men jeg har troa. Dette ble langt, men det er et interessant tema. Hilsen Handyman Petter.

Jeg tror mange bare tenkte, hvor har du mailen til han handyman Petter? Han med på den der kontakten. Han er reflektert, og han snakker om følelser, og er handyman. Hei Petter! Veldig lenge så var det sånn, han er jo opptatt av de samme tingene som de som hører på under podcasten, og egentlig alle burde være, om relasjoner, hvordan vi kan få det godt med andre mennesker, og hvor utrolig viktig de formene og ordene er, og foreldre og rollemodeller og sånn. Og så når du da legger til handyman, da tenkte jeg sånn,

Der, ja. Full pakke. Men det var ikke det vi skulle snakke om. Vi tenkte vi reflekterer kanskje litt over det han skrev. Det er jo egentlig det vi har snakket om også. Det er fantastisk sammenfattet, egentlig. Ja, utrolig bra, Petter. Og jeg tenker bare det med mødre er også... Ja, det er menn som er gutters formilder. Men, spesielt sånn som det er nå... For oss da, jeg bor alene med to gutter, du bor alene med sønn, eller liksom...

Vi er jo også forbildene deres. Vi er jo også med på å forme dem at man kan prate om ting. Selv om ikke vi er de mannlige forbildene, så er vi også forbilder og er med på å hjelpe dem i riktig retning. Jeg har jo vært åpen om at Elias er jo ikke en som setter seg ned og tømmer sitt indre liv til moralsyre veldig mye. Nei.

Men du, verden hvor ofte jeg har nevnt at når du ikke har det bra, det å si hvordan du har det, du trenger ikke å si det til meg, men det å dele det med noen, da får du det bedre. Bare for å formidle viktigheten av det, og at du ikke gjør lite ut av det, og gjøre det selv også. Akkurat nå har jeg det sånn og sånn,

Det vil jo være for de som har sønner som du tenker at, ja, men de er ikke sånn, eller de åpner ikke opp, eller noe sånt. Det at jeg har hørt det, og sett på at noen gjør det. Og uten at det har noen farlige konsekvenser. Ja. Så tror jeg så absolutt at eksemplets makt er enormt. Og så kan det ligge der og gnure i bakgrunnen i 20 år, det. Frem til han trenger det. Ja. Og si noe om noe til noen. Ja. Ikke sikkert han trenger det akkurat nå, ikke sant? Men...

Nei, og det er derfor jeg tenker bare at det er så fort å føle at jeg når ikke inn, eller det er litt sånn fåfengt fordi jeg har en veldig taus gutt, eller han er ikke sånn. Nei, men han ser på foreldrene sine og tenker, sånn lever man livet. Så jeg bare minner alle foreldre om akkurat det Petter sier her. Ja.

Vi er i banevei, og tusen, tusen takk for innspill. Det var et eller annet han skrev som jeg likte veldig godt. Jeg tror det tar noen år, for det er generasjons... Hva er det han skrev for noe? Det likte jeg synes var så fint formulert. Det var veldig mot slutten der.

At det går over etter noen generasjoner, at det er generasjonslært. Generasjonslært oppførsel er vannet ut, ja. Ja, det var jo bare veldig godt sammenfattet. Så tusen, tusen takk for at du satt deg ned og skrev, og nå har vi lest det og spredt ordene dine ut. Stilig. Treffer det kanskje noen som det skulle treffe? Det er skikkelig godt å vite det, at ting går jo i riktig retning, selv om det er mange stiner der ute som river seg i håret oss.