Dora

Hvem er jeg nå? Hva vil jeg? Hvordan liv vil jeg ha? Og jeg begynner, føler jeg, på en måte litt med blankar. Jeg vet jo hvem jeg er, og retning, og mye sånn. Du er jo ikke den du var før du fikk barn. Nei, ting har jo skjedd i mellomtiden. Så forrige gang du bodde alene,

Jeg bodde på Grynerløka med Bjørg, for eksempel. Vi kjøpte jo leilighet, for vi fikk forskudd på arv. Men i hvert fall så kjøpte vi kjempefint leilighet på Grynerløka, og hadde det kjempegøy. Hadde masse venner som bodde rundt der.

supergøy. Og så treffer jeg Jon, og så smakk var liksom livet i gang. Men før det, så var jeg jo en som var, ja, liksom slutten av 20-årene, og livet var... Jeg bare hang meg på alt som var gøy, liksom. Og nå skal jeg lage et nytt liv, og jeg vet ikke helt hva jeg skal... Det er akkurat som jeg mangler... Jeg har et stort ark, og så tenker jeg, skal jeg tegne med blått, eller skal jeg tegne med rødt, eller skal jeg tegne med brunt? Og med det...

Du hadde jo ikke flyttet tilbake til Grunnløka med søsteren din. Nei, og hatt disse vennene som bodde... Vi bodde jo alle litt i nærheten av hverandre for å være sammen. Vi var jo sammen hele tiden. Men nå er det jo annerledes. Hvor skal jeg bo? Hvordan skal det være? Hva skal jeg bruke tiden på? Hvordan vil jeg ha det? Plutselig så begynner jeg forfra. Og det er en veldig spesiell følelse, for jeg har ikke ansvar for å tilpasse meg...

Du kan sammenlegne litt av alle de sommerferiene når du har små barn. Så tenker du, ok, sommerferien, jeg må gjøre det mest praktisk som mulig. Bare gjennomføre drit i hva jeg har interesse av. Det skal være enkelt og greit, og barna skal ha det digg, og jeg skal ha det så lite problematisk som mulig. Og så tilpasser du deg veldig mye. Hvis du er sammen med noen som du trenger å virkelig ta hensyn til, som jeg også har gjort i veldig mange år,

Og så bare er det et helt nytt liv. Og så så jeg en sånn titel på en bok som jeg synes var sånn der, det var godt sagt, som jeg har bildet her. Her er det. Your second life begins when you realize you only have one. Ja, ikke sant. Det er en god titel. Den er skrevet av Raphael

Giordano Jeg så jo på Du vet jo At der ingen skulle tro at noen kunne bo Er et av verdens beste TV-programmer Jeg har aldri sett denne episoden Det er jo 27 Sånne sesonger Det er helt fantastisk Jeg så ikke på det gjerlig Det er ikke gøy Det er slow TV og folk Det er deilig å se på Alle elsker jo det Ja

Og der var det nemlig et par som hadde bestemt seg for å flytte ut på en øde øy og helt crazy kokoopplegg, ikke sant? Det er fordi du har den siden av deg som har enkelt lyst til å bo på et småbruk ute i kokk. Jo, men det er jo ikke bare jeg som ser på det programmet, det er mega populært, liksom. Ja, ja, ja. Det er deilig å se på. Men de to hadde i hvert fall akkurat bestemt seg for det, og så fikk han kreft. Og etter det så har hans second life begynt. Liksom, han bare, og det er jo, alle sier jo det, men jeg bare, det var sånn top of mind, kom på det akkurat nå, fordi

plutselig så stod veldig mye på spill da, ikke sant? Og så trenger du å gjøre en del grep, og så ser man på livet på en helt annen måte. Litt sånn som du kommer til å gjøre nå. Ja, men det er gøy, og rart. Men jeg så også, kom på noe jeg så her om dagen, fordi det som du sier passer veldig godt. Jeg så en sånn der, et eller annet på Instagram sikkert da,

Jeg synes det er så gøy når det står sånn «I was today years old when I found out» Altså er det et eller annet, ikke sant? Som man har truffet feil hele livet eller noe sånt. «When I heard midlife women are called queen-agers»

And now I refuse to call us anything else. Vi Queenagers, vi bare flytter til byen og leve livet sånn som du skal. Jeg føler at du går rett inn i Queenagers. Kommer an på hvilke valg jeg tar. Dora, the Queenager queen, vil jeg si.

Det høres ut som jeg nå oppmøter alle til å forlate alle i familien og flytte for seg selv. Man kan godt bo med mannen sin og være en queenager likevel og henge med venninnen og gjøre fete ting.

Man trenger ikke være... Nei da, det er sant. Men jeg husker ikke om vi også så, for det mynte meg også om en annen ting jeg så, som var sånn, I was today years old, when I heard someone call it cougar puberty, i stedet for perimenopause. Nei, men... Jeg synes det var gøy! Cougar puberty! Og så sitter hun og åpner en Snickers.

Jo, det er gøy. Nei, da likte jeg den andre bedre. Ja, det kan du si. Men det var gøy. Det er å løfte det litt. Ja, ja. Queenager Dora skal starte rett og slett. Altså, skikkelig blanke ark. Et nytt liv. Ja, det føles sånn. Hvordan vil jeg ha det, liksom? Hvor skal jeg bo? Hvordan skal det være? Hva skal jeg... Jeg kan gjøre... Jeg begynner helt forfra. Og det er bare meg som bestemmer. Jeg skal ikke...

gjøre om, ja, men jeg må kanskje gjøre det litt sånn for den personen, eller jeg må kanskje tilpasse, den kanskje må være i nærheten av det og det på grunn av den. Nei, it's just me. Det er helt ny opplevelse. Jeg har ikke tenkt bare på meg på 20 år. Noen ville jo sagt det der med stor sorg.

Du er barn, jeg har flyttet, og hva skal jeg gjøre nå? Det er ikke så mye en til nest-syndrom. Det er ikke så mye en til nest-syndrom, men det er ikke så mye en til nest-syndrom, men det er ikke så mye en til nest-syndrom, men det er ikke så mye en til nest-syndrom, men det er ikke så mye en til nest-syndrom, men det er ikke så mye en til nest-syndrom, men det er ikke så mye en til nest-syndrom, men det er ikke så mye en til nest-syndrom, men det er ikke så mye en til nest-syndrom,

Dere får dere med dere dette her. Det er jo en følgetong. Det er en såpeopera som du egentlig følger med her. Selve podden og flytte podden.

Åh, jeg er så glad det ikke er meg! Åh, jeg er så glad det ikke er meg! Ja, nå er det min tur! Det er et så flott prinsipp. Aldri bo mer enn fire år på et sted. Da er liksom flyttekassene fremdeles litt sånn småvarme etter sist flytting. Trenger aldri sånn der helt stor gjengjøring til jul, for det er sånn ganske rent inne i kjøkkenet skapende uansett.

Og det er ikke... Ja, så det er en sånn stadig vekk... Akkurat når du har fått landet, det tar vel sånn 3-4 år å virkelig få bo seg inn. Ja, når du har fått fylt opp boden. Og alt er liksom... Nå er det et ordentlig hjem. Etterlig fikk vi satt de siste krokene der og funnet ut av hvor julepynten skal henge. Der! Så begynner vi!

norske folk, for å si det sånn. Vi snakket jo om det en gang her, husker jeg, hvor mye penger vi hadde brukt på meglere, tilsammen, i de årene vi har hatt på. Ja, og alt som følger med dokumentavgift og flyttebyrå. Selve flyttingen var det vi snakket om, ja. Totalt flytteomkostninger, bare du og jeg, på de nesten åtte årene podden har holdt på.