Dora

Men jeg skjønner også at hvis man har et likeverdig venninneforhold, så skal den ene hive en million, la oss si.

Bare for å overdrive, for det blir jo litt sånn mismatch.

Det er som å være gift med en mann som tjener åtte ganger mer enn deg.

Det blir jo litt sånn, du får bestemme hvor vi skal dra på ferie du da.

det kan jo bli litt sånn men det er jo hun venninna som egentlig trenger å avgjøre kan jeg ta imot dette her og fremdeles være at vi er likeverdige eller kjenner jeg at jeg står i en evig takknemlighetsgjeld og at det er en bismak for det må jo være opp til venninna å avgjøre

Ja, men det er jo veldig kjipt hvis hun takker nei.

Hun har ty åpenbart behov for de pengene, så er det kjipt hvis hun takker nei.

Det blir jo stolthet, eller en følelse av ubalanse i relasjonen.

Så det er da dette langsiktige lånet kanskje kommer inn i bildet.

Som et forslag.

Og hvis det blir noe sånn at hun, Kristin, sier nei, og det ikke blir noe, så er det jo sånn at gradvis så kommer man over.

Det blir et problem som vedvarer, og vennskapet går i oppløsning.

Nei, da har du prøvd, og så har hun kanskje takket nei, og så, ok, da ble det sånn da.

Hvis du tar imot, så kan du jo eventuelt si at jeg vil veldig gjerne at du får disse pengene, og så trenger vi egentlig ikke å snakke noe mer om det.

Det trenger ikke å være noe tema.

Jeg trenger ikke å vite hva dere bruker det på.

For jeg vet at for meg så føles det ordentlig godt å kunne bidra.

Jeg vil gi dette til deg fordi jeg er glad i deg og familien din.

Jeg vil at dere skal ha det bra og unne dere litt ting og ha det fint.

For meg så koster det ingenting.