Dora

Fordi jeg har muligheten akkurat nå.

Tenk å være i den posisjonen, det er jo helt fantastisk.

Jeg skjønner den så godt, for jeg tenker liksom sånn der, du vet når du har sånne der kjemperike fotballstjerner som tjener drit mye, og så kommer de, la oss si at sånn som det er Mbappe.

Mbappe, han har gøyeste fotballnavnet.

Mbappe.

Han og noen andre, det er jo veldig smart av dem å legge ut når de er rause og gavmilde.

For da kommer de så godt ut av det.

Men det er jo de som da gjør det, drar tilbake til en landsby i Afrika hvor de er fra, eller et fattigstrøk i Frankrike hvor de vokste opp.

Og så bare er de sånn overwhelmingly rause.

Den som er størst gledet av det er jo den som gir.

For det er bare, dette kan jeg gi til andre mennesker.

Og bare påføre det i masse...

glede og lettelse å gjøre livet lettere.

Jeg tror veldig mange av oss har levd oss inn i hvordan det er å være en som har mye og kan gi.

Jeg husker det var en serie som elsket jeg.

Det var en undercover-boss

en eller annen som var sjefen i et eller annet gigantfirma, og så var vedkommende late, var en bensinstasjonskjede i USA, og da kom liksom sjefen og hadde kledd seg ut i tilfelle han ble gjenkjent.

Og var liksom nyansatt.

Og var nyansatt på bensinstasjonen, og snakket med de som jobbet der, og så var det noen som hadde sånn skikkelig, og de hadde jo god research liksom, så det var en alenemor med ni unger, og litt sånn som den der ekstrem opppussing, ikke sant?

At det var sånn supersympatiske mennesker som bare sleit skikkelig med å få endet å møte, så de sto på som bare det.