Dora

Ja, sånn ja.

Jeg er redd for menn.

Jeg er bekymret for sånn.

Jeg grubler mye.

Jeg blir mye deppa hvis jeg er alene.

Det er mye ting som gjør at dette her blir et vanskeligere valg enn det det kunne vært, tror jeg.

Jeg tenker jo at vi er ulike mennesker med ulik innstilling til livet, og det startet jo egentlig denne podden med, at jeg for eksempel har en enorm optimisme.

Nei, jeg vil ha barn!

Du vil ha barn?

Skal vi få barn?

Ja!

Jeg tror hvis jeg hadde vært 43 og et halvt og visste at nå har jeg veldig dårlig tid, og ikke hadde truffet en mann og vet at tiden renner ut, og jeg vil virkelig ha barn, og det biologiske behovet der, det er sterkt.

Jeg sa til meg selv da jeg var single, da jeg var 31 eller hva jeg var, så sa jeg til meg selv, hvis jeg ikke har barn inni jeg er 33 eller 34, da stikker jeg til København og ordner det selv.

For da var det ikke mulig her da.

Og jeg hadde veldig stert.

Jeg slutta med stand-up og tenkte, jeg har lyst... Det var før... Altså, jeg var jo sammen med Jon, og vi hadde begynt å snakke litt om det, men da tenkte jeg, nå skal jeg bli mor.

Dette her er helt håpløst å åpne det her.

Og så tok jeg familieterapeutdanning, mye fordi at interessen var veldig stor for det.

Men også fordi jeg tenkte bare, nei... Altså, jeg var bare...

besatt av tanken.