Emil Gukil

Velkommen skal du være til en ny episode av Gukel og Joe. Det er hyggelig å se deg, Therese. Du, takk i like måte.

Jeg må konfrontere deg med en ting her. Oi, nå er jeg spent. Hva har jeg gjort nå? Du har vært på Sjursjøen. Jeg har vært på Sjursjøen. Det ser ut som du har kost deg i dine sosiale medier og hatt det veldig fint. Gått på ski og greier. Gratis å høre mer om det. Men jeg har blitt tagget i en strava post. Oi! Jeg vil minne om at du er åtte måneder på vei nå, eller? Ja, jeg har hatt det en måned faktisk i morgen. Og det er jo noen produkter man skal holde seg unna når man er gravid.

Men jeg har blitt tagget i en stravepost av en fyr som heter Daniel, hvor det står Møtte Joau med en teapack øl på butikken Mens jeg kjøpte proteindrikk og andre sunne ting Kontraster Så han tagget meg, Emil Gukil Tanker

Har du merket noe nytt med meg det siste, Therese? At jeg bærer meg selv på en litt sånn annen måte, litt raker i ryggen og litt mer frem på? Du har vært litt frem på så lenge jeg har kjent deg, da. Ja, ja, ja, men nå har jeg begynt å lese Dagens Næringsliv. Det er bra. Ja, jeg liker å tro det i hvert fall. Jeg leser Dagens Næringsliv for å holde meg oppdatert på alt som skjer i verden, og samtidig lære meg mye nytt, og det føler jeg faktisk at jeg har gjort.

Men jeg har faktisk lest den DN-høy, den papiravisen, vet du. Ja. Og den liker jeg veldig godt. Det er faktisk en helt egen følelse å ha en god, gammel papiravis i hendene igjen. Og så hjelper det meg faktisk å scrolle mindre, og det er et av nyttårsforsettene mine for 2026.

Oi, det vet du hva? Den her skal jeg slenge meg på. Veldig gjerne det. Og hvis du som hører på ønsker å teste dagens næringsliv, så får du nå 70% rabatt i 6 måneder. Noe som gir en ukespris på 40 kroner. Og vil du ha med D2 og papiravisen, så får du det til bare 10 kroner ekstra. Altså 50 kroner i uka. Tilbudet finner du hos dn.no skråstrek jul.

Men hvordan tror du du hadde gjort det hvis du hadde stilt på ti kilometer i Davos der med baby åtte måneder i magen? Hvor langt bak hadde du kommet da? Å, det er langt bak, Emil Ja, men hvor langt, hva tror du? På ekte? Hvor mye hadde du tapt per kilometer på ti kilometer? Altså, du hadde jo vært blant favorittene hvis du hadde stilt uten baby åtte måneder i magen Ja, det er sikkert hele sånn 20 minutter Nei, hadde du tapt to minutter per kilometer, tror du det?

Jo! Nei, det tror jeg ikke. Broderen også sa det. Du hadde jo ikke kommet sist på Beito. Jeg bare, hvordan hadde jeg kommet sist på Beito? Det er kanskje litt den følelsen man sitter selv. Jeg skjønner at følelsen er rådere. En av mine oppturer fra uka som har gått, er jo at vi var på julebord sammen.

Ja! Sammen med produksjonsredskapet vi lager denne podcasten sammen med, Vrang, det var veldig hyggelig. Og da møtte vi en fyr, en lydmann, en lyddesigner, som heter Bjarne, og han kunne da gå bort til deg og si at han hadde satt lyd på hvert eneste avtak du tok i VM i Trondheim.

Og så trykket han da med fingrene, som du sier, på det keyboardet, og så var det pedalen som styrte avstanden, så på en måte han presset inn pedalen jo nærmere du kom kamera, og så slapp jo lenger unna du gikk.

Altså, hvor fascinerende er ikke her at det er ingen som tenker på at dette skjer på skiren på TV-en? Nei, altså, jeg jobber jo med skivem i Trondheim for NRK. Jeg visste ikke dette, og så har jeg jo hørt før at når alpinister kjører ned en bakke, så er det en person som sitter og trykker for hver sving, lager skremselyden på isen. Og det husker jeg at jeg hørte for mange år siden. Men så, årene i etterkant, hvor jeg har sett på idrett, sammen med Slalom eller VM i Trondheim da,

Så har jeg tenkt at lyden er så bra. Ja, ja, ja. At dette jeg har hørt om sånne lydeffekter, det må være gammelt. Det må være sånn, det gjorde man før i tida. Men nå har man så gode mikrofoner og så god lyd og bla, bla, bla. Så nå er det ikke sånn, har jeg tenkt. Men det er jo at Bjarne har vært så god i jobben sin da. At jeg har blitt lurt trill rundt.

Det var fascinerende, det var interessant å prate med Bjørne, for han sa da, i fotball så er det jo naturlig, der er det faktisk de ekte lydene du hører, men langrenn, alpint, skihopp, det er en fyr som sitter og lager, og at de lander, det er en som sitter og styrer det, det var veldig rart for meg, men det var en av mine oppturer å se blikket ditt, og du skjønte at denne fyren Bjørne,

Han har sittet og styrt hvert eneste stavtak, og du lurte på hvordan han klarte å lage lydene for den femmila, for da gikk det løsende, og det var kaos. Jeg ble så fascinert når han plutselig var sånn, deg har jeg mange lydklipp, og jeg bare, hei! Bare er det virkelig en fyr som sitter her? Det var fantastisk. Det er min klare opptur. Men hva så med nedturen din, for hva som har gått, Therese?

Så, nei, det er trist, det er kjempetrist. Nei, altså, jeg har jo lagt, altså, jeg har lagt flere år av livet mitt i langrenn her nå, for du har lagt litt flere, men litt mer, men det er jo irriterende å kjenne på at nå føler jeg at jeg har kommet på et visst nivå på ski, og lært meg det godt, og bare innstilt meg på sånn, jeg skal gå birken til jeg dør på en måte, og målet mitt er å

Nå får jeg jo satse veldig den vinteren her, men umulig å si hvordan livet mitt ser ut om fem år, men bare alltid ha som mål å ta merke i birken for eksempel da, livet ute liksom. Men jeg kjente jo på det da jeg gikk rundt, nå ble det jo fine forhold på buder da jeg kom meg til der løypa faktisk var.

Men som jeg snakket om i treningsdagboka her om dagen, da jeg var her på Budor og først trodde løypa var et sted den ikke var kjørt, og gikk i løsene og bare, nå kommer jeg fra Oslo og regn og dritt, og så er dette det jeg møter på. Er det dette jeg har gått 3-4000 kilometer på rullerski for? Og jeg tenkte på det da jeg kom hit på jobben i dag til, da gikk jeg forbi der jeg pleide å gå ut av Oslo sentrum på rullerski gjennom hele våren, sommeren og høsten, og så bare innså jeg sånn,

Jeg kommer til å gå tre ganger så langt på rulleski denne sesongen som jeg kommer til å gå på ski denne vinteren. Det er det jeg trener for. Jeg ble lei meg. Det var ikke noe kult. Jeg er helt enig. Jeg blir lei meg selv. Det ser ikke ut som det skal bli noe snø fremover.

Jeg var dritskuffet. Jeg var dritskuffet, og så endte ikke vi på samme middagsbord heller. Så jeg måtte sitte og holde på. Jeg kan ikke gå bort på bordet til Therese nå og dele det. Så først da vi fikk kaffe og kaker, da kunne jeg liksom si at det gikk ikke bra på testen. Nei, det var kjempeskuffende. Nei, jeg vet ikke. Jeg har kommet meg over det, egentlig.

Ja, det er bra. Jeg har nå klart å konkludere med at denne varmetreningen, selv om den ikke ga effekt på oksygenopptaket positivt, så har den gitt meg noe annet. Og så må jeg også bare konkludere med at jeg har jo trent enormt mye