Emil Gukild

Hun skal forbi.

Fanny kjører på videre.

Vi kommer etter hvert til en egen drikkestasjon.

Faren til Fanny har satt opp.

Faren til Fanny er sikkert en fantastisk type, men jeg må si at han har satt opp den drikkestasjonen på det verste punktet i løypa.

Det er på toppen av en bakke, så Fanny har null fart.

Hun må stoppe opp for å ta drikke.

Jeg staker forbi, og da kommer vi endelig inn i et terreng som passer meg litt.

Nå har det vært bratte motbakker, bratte utforkjøringer.

Nå kommer vi inn i litt sånn birk.

Stikkenterreng, slakstigning, 3-4-5 prosent.

Her er jeg i midt-S.

Så da kjører jeg feltet litt før det begynner å gå bratt nedover mot stadion igjen.

Når vi kommer ned på stadion, så ser jeg på klokka, vi har ikke gått 25 kilometer som egentlig skal, vi har gått 27,5 kilometer.

Så jeg skjønner at dette kommer til å bli et ganske mye lengre løp enn jeg hadde forventet.

Drikkebeltet mitt har allerede fryst.

Gratulerer til meg.

Så jeg pelmer det inne på stadion og begynner å gå videre.

Andre runden opp de dritarbakkene.

Jeg har ikke sjans til å følge Fanny.