Emil Gukild

Hun er en maskin.

Jeg må slippe.

Plukker noen rygger senere på andre runden der.

Tar drikke på drikkestasjonen i stedet for.

Fordi drikkebeltet mitt ligger jo fryst igjen på stadion.

Og det som er vondt med haugeren er at du på en måte, hva skal jeg si, du har jo noen skier igjen, sånn som Birken, Budor, hvor du kan glede deg litt til slutten.

Da kan du få litt den følelsen som sikkert Klæbo hadde da han kunne gå inn på oppløpet.

på skibutøvelsen, åpningsøvelsen i OL for langrennsløperne, og bare vite at jeg er olympisk mester, jeg kan ta meg staven, jeg kan feire.

Den følelsen får jo aldri vi som ikke skal bli olympisk mestere, med mindre løyper er litt enkle mot slutten, og du bare kan bøye deg ned, se på klokka hvit, ah, jeg perser, ah, dette går bra.

Du aner jo ikke om du blir nummer 50 eller nummer 500, men du kan vite at dette blir en god tid for deg.

Dette blir en god opplevelse.

Den følelsen får du aldri renn som haueren, fordi det er bratte motbakker hele veien.

Så det er et krevende løp, men en fantastisk økt, og jeg får jo akkurat den økten jeg er ute etter.

Jeg gikk Marshalonga, da ble det rolig langtur på et tidspunkt.

Haueren er

maksinsats fra start til slutt.

Kommer inn på oppløpet, staker det jeg makter, kommer i mål og er jeg er helt ferdig jeg er veldig sliten har offret alt jeg har

Gaute Kvåle, han vinner løpet, sterk skiklassiksløper.

Han vinner på 239,49.

Magnus Våler blir nummer 11 på 256,07.