Emil Gukild

Det er veldig hyggelig.

Jeg sier, det kan vi gjerne gjøre, men da må du nesten ta den i fart ved siden av meg, fordi jeg kan ikke stoppe nå.

Jeg må holde tempoet mitt oppe.

Det er for tungt og for krevende med usikker energi å stoppe opp og ta en selfie med deg nå.

Så vi må bare holde det gående.

Så han skjøyter ved siden av meg.

Vi får tatt bildet staket videre.

Mittfjellet vil jeg også si... Skal vi si at Mittfjellet og Dødefjellet er litt det samme, eller?

At det er...

Det er overraskende greit terreng, men så er det noen knekkere, spesielt den aller siste, opp til Midtfjellepasseringen, eller Midtfjelletbuen, eller hva du vil kalle det, hvor det står veldig mye mennesker ofte i birkenløp og heier.

Der er det bratt og tungt, og der er det nok en del som kommer til å gå fiskebein, men ...

Men det er veldig deilig, kjenner jeg, selv om jeg har mitt livs tyngste økt, å bare memorere løypa, huske hvor det kommer til å bli tungt, hvor jeg må øke frekvensen, hvor jeg må passe på å holde rygger.

Veldig deilig å gå løypa.

Kommer opp på Midtfjellet,

Begynner å stake mot Sjursjøen, møter Therese på veien, veldig hyggelig.

Hun har med boller, fantastisk trivelig.

Vi tar og spiser litt, koser oss.

Hun sier at hun også kunne gjort samme tabbe som meg, så det er også trivelig å høre til alle eventuelle kommentarfelt-troll som hører på og tenker «Nå skal Gukil få høre det her, hvor idiot går han å være!»

så er det altså legenden Anders, en av de beste i Mann 50 i Birken, og Therese Juhaug, de kunne gjort det samme de også.

Det er trøstende ord for meg.