Emil Gukild

Og jeg har jo lyst til å grine fortsatt, for det er blitt tungt.

Therese sier hun hadde begynt å grine for lenge siden, hvis hun var meg.

Jeg setter pris på omsorgen fra min kjære makker.

Vi snakker til Sjursjøen.

Therese, stikker inn på hytta.

Takk for å følge.

og så gjør Anders det samme, og så kjører Iver Anton og jeg ned til Birkebeineren skistadion.

Og partiet ned fra Sjursjøen, det gikk jo ikke veldig raskt med mine usiklede ski, men det er jo noen gode stakepartier ned mot Birkebeineren skistadion også, det må jeg si, i lett terreng på alle måter, men det skal stakes bra ned mot Birkebeineren skistadion, og det er fordelen min.

Kommer ned til stadion, der er det rigget til junior-VM som gikk forrige uke.

Full rulle og aksjon der, masse folk som tester ski å holde på.

Vi går over mållinja som ikke er satt opp enda.

Hermine står klar med bilen, vi skifter legge fra oss.

Hun spør om det var mulig å lese noe ut av styrkeforholdet mellom oss fra denne turen.

Og der var vel svaret nei.

Det var ikke mulig å lese noe ut av styrkeforholdet, men jeg så på pulsgrafene til Ivranton og meg etter økta, og Ivranton hadde 20 lavere, hva skal jeg si, jeg hadde snittpuls på 155, han hadde 135, så det var 20 pulsslag lavere.

på Iver Anton enn meg.

Men jeg er helt død når jeg kommer i bilen her.

Jeg er helt, helt ferdig.

Jeg er jo kjent i min husholdning som en fyr som liker å snakke i overskrifter.

Jeg liker å overdrive.