Emil Gukild

baby natten før Holmenkollmarsjen.

Jeg hadde så utrolig mye overskudd i kroppen, og den kroppen min, den har merket en så tydelig forskjell etter at den begynte å bruke sukkasport, og det er jo nøyaktig den følelsen jeg trenger før jeg skal ut og gå 52 kilometer i 20 minus i Nordmarka.

Da trenger jeg en kropp som er robust og tåler en så heftig belastning, og det føler jeg at jeg får med sukkasport.

Hvis du har lyst til å oppleve det samme som meg, så får du nå en måneds forbruk til bare 79 kroner.

Følg link i episodebeskrivelsen.

Hvis vi spoler noen timer frem igjen, så var Holmekollmarsjen i gang, og vi hadde allerede gått noen kilometer.

Jeg hadde jo bestemt meg for å ta en av mine seks gels allerede etter 20 minutter.

For da regnet jeg med at vi kom til å være i et enkelt parti av løypa, rett før vi begynte på de verste stigningene opp mot Heglevann og første drikkestasjon på 11 kilometer.

Jeg får god fart ned en liten bakke, bøyer meg ned, river en gel av borrelåsen som er sydd godt fast på låret, åpner gelen, prøver å suge den i meg.

Ingenting kommer ut.

Den har fryst etter 20 minutter.

Jell 1 av 6 har fryst etter 20 minutter.

Jeg innser jo at dette kommer til å bli en næringstom og tung dag på jobb.

Byner på bakkene opp mot Heglevann har en gruppe på 10 karer ganske rett foran meg.

Alle instinkter i kroppen min sier jo, bruk litt ekstra krefter nå, ta dem igjen, sånn at du har ryggene deres når du begynner å stake over heglevann.

Men Magnus Wåhler har gitt meg rådet, gå ditt eget løp opp den bakken, og så tar du dem heller igjen på vannet.

Så jeg ligger ikke over grensa, jeg går mitt eget løp opp mot heglevann.

Og dette er jo en bakke jeg har gått intervaller i mange, mange ganger før.

Tror Strava sa at jeg har vært opp det segmentet 20 ganger tidligere.

Så jeg kjenner den bakken kjempegodt, og det er en så fantastisk følelse det å gå skiren i et terreng og et område du har vært i mange ganger før, du vet nøyaktig hva som venter rundt neste sving.