Emil Gukild

Så jeg føler at jeg ligger på grensa, men går aldri over, perser jo med god margin opp til Heglevann, kommer til første drikkestasjon på 11 kilometer, får en kopp med sportstrikk, og den er slørsj.

Jeg passerer da det punktet som topp 100 av over 1000 løpere, og drikken er allerede slørs, så jeg tenker jo lykke til dere 1000 som kommer bak her.

Dere får is i koppen, men jeg får i hvert fall i meg denne slørsen og får litt næring.

Begynner så å kjøre hardt over disse vannene, i det som er mitt favorittering.

Her går kilometerne lett, folkens.

Jeg flyr av gårde, tar raskt igjen denne gruppa på ti mann, når vi går over vannene der.

Og da er det en fyr foran meg som sier, «Å, kommet da opp, jo?» Og så sier han, «Er det bare jeg som fryser noe jævlig på knæra?»

Og da sier jeg sånn, nei, vi har flere som fryser på knæra.

Det er kaldt, ja.

Det er veldig kaldt.

Og jeg har jo bedt om innspill på Instagram til denne episoden.

Kan jo ta en melding fra Ola Sten, som har sendt melding og skrev, «Jeg frøs nesten av meg manndommen på Heglevann.

Jeg måtte ta av meg lua og tre den på.»

Skjønner hva det betyr, Ola.

Vet ikke hvordan det gikk med ørene dine hvis du tok av deg lua, men bra at du prioriterte manndommen.

Det håper de bra.

Kommer over en liten kneik, prøver å ta en gel til.

Tenker at det kan jo være at bare den ene har fryst.

Det kan jeg avkrefte.

Gel nummer to.