Emil

Da går jeg ut til siden, og da spurter damene forbi svinfort.

Jeg tror jo at det er Anniken Gjerde Alnes som har ropt Emil, siden jeg kjenner hennes samboer Carl Fredrik Hagen, tidligere proffsyklist, også tidligere kommentator av Ski Classics i NRK.

Så jeg tenker jo det er henne, så kan du bare hoppe litt etter henne, da ringer jeg jo henne for å sjekke sånn, du, jeg sperrer ikke for dere, eller?

Og da var det sånn, nei, jeg sperrer ikke det helt tatt, det gikk helt fint, men det var ikke du som ropte, eller det var ikke jeg som ropte, det var Emilie Fleten.

Og bare for å gi et litt frampek på hvor sliten jeg er etter henne, så sier jeg «Åja, er du med Emilie nå?» Fordi jeg er så sliten at jeg bare tenker «Ja, begge har litt sånn svarte og gule drakter, så de er sikkert sammen nå, men de er jo da på forskjellige lager».

Så det var en mør fyr etter henne der, men da minner Anniken meg på «Nei, vi er ikke på samme lag».

Stemmer det, Anniken?

Takk skal du ha.

Da sender jeg en melding til Emilie i fleten på Instagram.

Senere en melding til Millie Fleten, som da senere skulle gå og vinne renne i kvinneklassen.

Hun sa, null problem, du sperrer ikke det helt at.

Det så egentlig ut som det ble et opptrekk.

Så jeg er bare et spurt opptrekker for damer i lite.

Det er jo hyggelig.

Det som ikke er hyggelig er jo at Thomas og jeg ender med å henge oss på den bakre delen av kvinneteten.

Det kommer en haug med damer over toppen her.

Jeg prøver å svinge inn rett bak Stina Nilsson vel, sånn at jeg kan henge på Anniken, fleten og Stina Nilsson nedover der.

Men da er det en dame bak meg som roper «Åh!».

Jeg bremser ikke farten hennes, jeg går ikke på skiene hennes eller noe, men hun vil tette den luka selv.

Hun vil ikke ha meg mellom.