Emil

Så de har jo byttet en del, så hver gang litefeltet har byttet, så må jo vi bak bytte også.

Så det er jo egentlig bare en lang, lang rekke på masse løper her, som driver på og går i samme spor, og så bytter alle når han forreste bytter.

Og når det skal byttes, så må du ut i løsene, og da står du på vannski.

Så da holder folk på å tryne, og det er kaos.

Men jeg holder meg på beina, heldigvis.

Kommer til Smågan, 11 kilometer, da er jeg nummer 340.

Jeg har tapt syv plasseringer.

og det skyldes at det er folk som har kommet på toppen og har fått tenning og vil bare komme seg fram i bedre grupper.

Jeg har jobbet for å overleve, jobbet for å få fiksa den staven, og jeg har pustet så hardt at jeg har ikke tatt en slurk drikke engang, fordi det har vært så krevende å bare komme seg opp dit.

Jeg vil si at jeg bruker 20 kilometer på å komme meg etter sjokket, og så vet jeg ikke om det skyldes at jeg ikke fikk varme opp, eller om det bare er at det er krevende, eller at det er de 10% stigning motbakkene, jeg vet ikke, men jeg tar ikke en slurk drikke eller en gel før jeg har gått 20 kilometer, fordi jeg er i sjokk, og kroppen min bare må, jeg må få pustet og fått kontroll på situasjonen, før jeg kan begynne å ta i meg næring.

Da tar jeg en av disse myke flaskene jeg har på kroppen, triple gel oppi der,

og begynner å drikke litt, og da vet jeg ikke om det er at jeg våkner av det, eller om jeg våkner bare av at nå er kroppen min inne i det, men jeg må jo si uten å avsløre noe, men jeg har aldri opplevd et skiren, eller et løp med så mange oppturer og nedturer, og så mye følelser i sving, som det vaseloppet her, fordi det var krevende, og bare når jeg sitter og prater om det her nå, jeg har vondt i hodet, fordi jeg er fortsatt sliten.

Kommer til Mongsbo der nå, 24 kilometer, da er jeg plutselig nummer 312.

Så jeg har tatt 28 plasseringer, og jeg aner ikke hvor jeg har tatt de 28 plasseringene på 13 kilometer, men noe har skjedd i hvert fall.

Jeg har fantastiske ski.

Jeg har så gode ski, slipt av bøtker, min gode venn, preppa av legenden Jon Nordtug, og jeg har så gode ski at jeg vil jo ikke dra, for det er jo instruksen fra Magnus og Petter og alle på laget mitt, du skal ikke dra en eneste meter i vaseloppet, du skal bare ligge i ryggen på folk.

Så jeg ligger jo alltid bak en svenske, som jeg ikke kjenner, men jeg ligger bak han.

Men når vi da kjører nedover, så har jeg så gode ski at jeg kunne lett glide forbi han.

Men jeg vil jo ikke glide forbi han.

Så jeg slipper han alltid litt foran meg før vi kommer nedover.