Emil

Og så nedover så glir han inn noe så innmari.

Prøver å dytte han på staven for å få han til å glir videre.

Men han vil ofte ikke det.

Så ender det med at jeg bare glir opp på bakskinnet hans og glir inn i skisko hans.

Og jeg gjør det så mye at han blir såret.

Han blir lei seg.

Det er en til skøy det der.

Det er en til skøy.

Nei vel, men da må du ta imot stavdyttinga min når jeg gir deg den da.

Så det er, med noen er det god stemning i feltet der, med noen er det dårlig stemning altså.

Det er, sånn føler jeg det er på Vasaloppet.

Kommer så oppover bakkene mot Risberg, og jeg innser jo, som jeg innså i 2024, Vasaloppet er ikke flatt, ass.

Bakkene føltes nok tyngre i år, fordi det var så løst, enn de kanskje gjør et annet år, men Vasaloppet er ikke flatt.

Det skal klatres litt, ja, opp disse bergene.

Det er en grunn til at alle stedene heter berg.

Det er et berg at det går oppover.

Men jeg kjenner at oppover også føler meg bra.

Jeg blir ofte liggende i rygg på folk bare for å ikke få overtenning og gå forbi, men jeg kunne lett gått forbi folk i motbakene hvis jeg hadde hatt lyst til det, men da hadde jeg endt opp alene og i ingenmannsland.

Så jeg blir liggende i gruppa, men føler meg bra oppover.

35 kilometer Risberg, da er jeg nummer 291, klatrer av...