Emil

Jeg har hatt en hard intervalløkt på stakemaskinen.

Jeg har gått 85 kilometer på fjellet, i tillegg til litt andre skiturer og styrke og andre økter.

Så jeg kjenner jo at kroppen min er mør nå, men det skal den jo være også.

Den skal jo være det nå.

Jeg skal jo bryte den ned nå for å så bygge den opp igjen inn mot Marsjallonga den siste uka.

Så jeg tror jeg er på rett sted.

Og så får vi jo litt svar allerede denne uka med en stakemaskintest 5000 meter som forhåpentligvis gir noen svar på om jeg er et bedre sted nå enn jeg var i oktober og november.

Og så det jeg er mest glad for er at jeg er ferdig med varmetrening.

Fordi

Jeg er et annet menneske etter at jeg sluttet med varmedrening.

Folk her på jobben i Vrang sier at jeg har mer overskudd.

Jeg lyser opp mer nå enn jeg gjorde tidligere, og det er jo trist å høre at det stod så dårlig tidlig under varmedreningen.

Men jeg føler meg mye bedre, og jeg er så takknemlig for at jeg sluttet med det.

Hva drev jeg med?

Hva holdt jeg på med?

Så svaret på hvordan jeg føler meg, hvordan formen er, er vel at muskulaturen, kjørt, formen, aner ikke, men tror den er bra, og at den blir bra når den skal være bra i Marshalonga.

Motivasjonen min nå er jo skyhøy, fordi Marshalonga er det morsomste rennet internett.

Jeg går i løpet av en sesong 70 kilometer gjennom kriker og kroker i denne valdefjemmedalen med italienske landsbyer og kirker og folkefest langs store deler av løypa.

Og denne elven vi går langs også, jeg gleder meg så enormt.

Og det er noe med hele turen, fordi Marsalonga er jo ikke bare et renn, det er jo en liten ferie.