Emil

Avreise til Marsalonga.

Kona jeg satte på alarm 0300.

Taxi ut til Gardermoen, flyet til København gikk 5.55, eller var det 4.55, jeg husker ikke, det var for tidlig, det er det eneste jeg kan si.

Kom oss på det flyet, bytta i København, videre til München, så var det inn i leiebil, fire og en halv time.

Fanny, Maren, lagvenniner, kona og jeg i bilen.

Dette er et eksempel på hvor naiv jeg er og hvordan jeg glemmer ting som er litt stress og kip.

Jeg hadde glemt hvor lang den reisende Marshalonga faktisk er.

To forskjellige fly og fire og en halv time i leibil.

Det er en dag det.

Så kom oss fram til Cavalese, målbyen i Marshalonga, Hotel Bella Vista.

Gjengen samlet seg, Petter, Magnus Våler, de hadde jo vært igjen nede i Italia, Sveits Østerrikeområde etter La Diogonela helgen før, møtte dem.

Thomas Nordtug var med, han var småsyk, så han isolerte seg jo.

Broren til Petter og lagsjefen vår, teammanageren.

Ben Fysio var med, Kristian, sjåfør, Terje var med på support, vi var en hel gjeng, Paul Trond Aune var med.

Svær gjeng som var nede i Italia der, Joar Telekom dagen etterpå på fredagen, da stakk kona Fanny og Maren og jeg ut til løypa for å teste den.

Vi løp og startet etter en kilometer fra der den egentlig begynner, og så gikk vi helt opp til Kanasei, altså disse 17-18 kilometer med motbakke, før man snur og kjører nedover dalen igjen.

Så vi gikk disse bakkene, og det var en god følelse å få en reminder på hvor de verste kneikene var, kjenne på at det er jo egentlig ikke så bratte motbakker, det er ikke så ille.

Men det skal jo legges til at denne dagen var det strålende sol, perfekt føre, vi glei godt, det var som en drøm å gå denne dagen.

Det var en fantastisk følelse.

Det skulle det jo ikke bli på søndagen.