Emil

Men vi fikk oss en fin tur.

Vi gikk vel tre og en halv mil, helt rolig.

Kjempefin tur.

Så kom lørdagen.

Da var det skitesting.

Det var en liten økte med laget, så da var vi samlet hele gjengen nede utenfor den kommende OL-stadion.

Det er jo OL straks i Valdi Fjemme på Langerenski, helt på å si.

OL i Italia er jo spredt rundt i hele landet, men langrensløperne våre skal jo da tilbake til denne stadionen hvor det har vært VM i 2013, det har vært VM i 2003 og så videre og så videre.

Stadionet er stengt fordi det skal være roe der, så i år gikk løypa bare utenfor, langs parkeringsplassen der.

Men da testet vi litt ski der, og trente helt rolig og tok noen raske drag.

Når, sant skal sies, jeg testet jo ikke ski.

Jeg var jo så heldig at...

Bøtker, Jonas, Patrik Kristoffersen fra Bull, Patrik som jeg har nevnt tidligere i treningsdagboka, som var med å teste ski i Torsby, denne snøtnudellen, og Hans-Petter fra Matshus, de testet ski for meg, og fant mitt beste par.

Så bortsett er jeg blitt, jeg slapp å gjøre det selv, men Petter og Johar, og Paul-Truan Aune, og Thomas Nordtug, som nå hadde blitt frisk, og resten av gjengen, testet litt ski og sånn.

Så vi gledet oss egentlig bare,

det var snø i lufta, så nå hadde det jo kommet et forvarsel på det som skulle vente på søndagen.

Fordi i Kavalese, i Valdifjemme, i Kanasei, det hadde vært perfekt vær hele uka, fram til helgen.

Lørdag så var det lett snøvær, søndag så var det tungt, tungt, tungt snøvær.

Og jeg må si at jeg er jo ikke

Det er altså noe jeg har reflektert over.