Emil

Marshalonga har jo egentlig vært mitt favoritt igjen, fordi løypa er helt sinnssyk, fordi det er fantastisk liv langs løypa, fordi det er en opplevelse.

Men jeg innså jo nå på denne turen at jeg er ikke nødvendigvis så fan av å bare sitte og vente et sted torsdag, fredag og lørdag på at jeg skal gå skirenn.

og det er kanskje noe jeg må jobbe med da, fordi jeg skal jo gjøre det igjen potensielt på Vasaloppet, samtidig Vasaloppet, bare en liten biltur fra Oslo, der kan jeg jo egentlig dra til Sverige på fredag for eksempel, altså ikke sitte og vente, jeg merker at jeg ble på en måte for all del, jeg sov godt frem til natta som ledet frem til renn og sånn, men likevel sånn,

Jeg tror det bygger opp litt for mye spenning i kroppen rett og slett å bare gå rundt på et hotell med utøvere, bare snakke om det som kommer, i stedet for å egentlig bare leve det vanlige livet, trene som normalt og ta det med ro hjemme.

Så siste kvelden her var jeg litt nervøs og stresset, det må jeg innrømme.

Da var jeg glad for at kona var med meg som emosjonell støtte, for da kjente jeg på at nå, dette blir ikke mitt drømmeføre, jeg må gjøre det beste ut av det, og prøvde å overbevise meg selv om at dette skulle gå fint og alt mulig, men sov ikke godt natta til renne der, ikke i det hele tatt.

Vi la oss i senga halv tid, jeg sovna 11 kanskje, og så våkna jeg sikkert.

en gang i halvtimen, en gang i timen.

Tok heller visst av pulsklokka før jeg la meg, sånn at jeg ikke skulle få varsel på morgenen med at du er ikke utvilt.

Så våkner søndag, 05.00, spiser to loftskiver med sjokade, med brakt, hjemme fra Oslo.

Her tas det ingen sjanser.

Møter gjengen i resepsjonen, setter oss i bilen, kjører til startområdet, og det har snødd

altså jeg skal ikke si enorme mengder, men på bordene du kan se rundt omkring, så ligger det et tjukt lag med snø allerede klokka 6-7 på morgenen, så det har kommet mye snø.

Jeg kjører sammen med Thomas, kona og meg selv.

Vi kommer frem til startområdet.

Snøværet fortsetter å drysse ned.

Jeg leverer konkurranseskia mine til Thomas som skal levere dem ut før start.

Jeg henter oppvarmingsskiene mine og går da rett over veien egentlig fra start.

Fordi løypa starter på den ene siden av veien og så etter sånn 35 kilometer så passerer du jo starten igjen på andre siden av veien.

Jeg stiller meg opp der, tar på skiene og begynner å gå litt frem og tilbake og blir egentlig positivt overrasket for det er hardt stavfeste.