Erik Fosnes Hansen

Og da sa Ingvar at nei, de ungene, Nevør og Nieser, som han hadde skrevet for, de var blitt for store, så det kommer ikke flere.

Og det måtte jeg da gå tilbake til en utålmodig ventende leser og si at det kommer ikke flere.

Men det burde det ha gjort, for de er fryktelig morsomme.

Det handler om Samson og Roberto, katten og hunden, som driver et pensjonat.

sammen nede på han føler seg nærheten av der hvor Ingvar kom fra og så er det flere andre skikkelser som er helt uforglemmelige for eksempel den lille grevlingen Greta som minner veldig om, husker du hun som var korrektursjef på kappelen i gamle dager Greta Nevedal jeg tror kanskje som er veldig saklig og veldig ivrig og rydder opp og sånn

De er veldig morsomme, fint illustrert av Per Dybvik.

Og den som har barn i alderen sånn fem år opp til åtte, ni, kanskje ti, vil ha stor glede av å lese dem for ungene sine, så jeg vil fremme meg ved dem.

Og dette viser jo hans allsidighet, språklig og innholdsmessig.

Straks han var ferdig med å skrive en bok i ett språk, ikke sant, Lars?

Så fant han et nytt språk.

Han er den eneste skjønnelige forfatteren som har mottatt både Riksmålsprisen og Språklig Samlingsprisen, altså Samnorskprisen.

Og det er ganske godt gjort, men det viser at det handler jo naturligvis om mye mer enn å følge en bestemt rettskrivningsnorm.

Språksituasjonen i Norge er vi jo ofte oppgitt over, men den byr jo også på kjempestore muligheter, for du kan bytte språk fra bok til bok.

Og inne i boken også, litt etter hvilken tone du vil ha.

Og der var Ingvar veldig, veldig flink.

Det ligger der som en undertone, ja, også i de muntrerbøkene.

Han var opptatt av... Ja, en sånn eksistensiell undring da, som jeg sa var veldig stavet.

Jeg, ja... Han...

skal først og fremst oppleve det, tenker jeg.

Lese det og sette... Ja, det er mange bøker, så det er mye å lese.