Helena Brodtkorb

Ja, og som mor til to gutter så blir man jo veldig rørt.

Alt dette her handler jo om at man er redd.

Man er redd for hva som skal skje med sønnene, som skal bli eksponert for denne typen influensere.

Og så blir motreaksjonen.

sånne ting som dette da at det er sånn, vi skal lære våre gutter å plukke blomster ta vare på andre og vise omsorg og ikke være ikke trykke ned følelsene sine at det på en måte skal hele oss og det er jo sant den beskjeden er jo god og det er jo bra men

For det er jo ikke bare dette med manosfæren, men det er jo det at man tenker at menn har det vanskelig i dag, gutter har det vanskelig, og at det er mange som etterlyser en slags bevegelse.

Hvordan kan vi hjelpe gutter da?

Vi er urolig for gutter, og denne manosfæren er bare et uttrykk for at mange gutter er lost da, kanskje.

Og fra et feministisk perspektiv så tenker man jo at det er gift i denne maskuliniteten som de blir solgt.

Og det er jeg jo langt på vei enig i, men det er noe med det der jeg

individualistiske mine gutter skal bli.

De skal bli så omsorgsfulle.

De skal romme andre.

De skal høre på andre kvinner.

De skal være en god alliert.

De skal være veloppdragende.

De skal være perfekte.

Sånn skal mine gutter være.

Det skal jeg sørge for.

Det er noe i meg som blir sånn ...