Helena Brodtkorb

Jeg tror det handler om at kvinnebevegelsen, for eksempel, har vært helt motsatt.

Som ung kvinne, til at deg selv å være fri, til at deg selv å definere hva som betyr noe for deg, til at deg selv å...

Være den du er etter hvem du vil du skal være.

Så er det noe med dette her som blir litt sånn formalende for meg.

Det er akkurat som om man tenker at det skal være motgiften til det andre synet.

Og så skal vi gjøre dette.

Hvis jeg hadde vært ung mann, og jeg kan føle det faktisk nå, at jeg kan kjenne litt på sånn, at jeg blir litt sånn, åh gud, dette var veldig formanen.

Hva vil det si å være mann?

Nå synes vi at de som eier det, og får lov å formidle det til unge, og får masse views og tjener penger på det, de har en definisjon av maskulitet som er giftig.

Nå skal vi, vi kloke andre, vi skal rebrande maskuliniteten.

Fra nå av, hos oss, så er det å være maskulin, det er det samme som å være god.

Og det tenker jeg er sånn, da blir maskulinitet og hva det vil si å være mann, det blir en sånn ...

slagmark hvor man kan krangle om at man på en måte bruker det å være mann da i en sånn god-ond krig som jeg synes på en måte bare blir litt feil for det å være maskulin, det er ikke å være hverken god eller ond og det å være modig det er ikke hverken maskulint eller feminint det er jo menneskelige egenskaper på en måte og

at noe i meg blir sånn at vi må være litt sånn forsiktige også med å legge så veldig mye sånn moralsk ansvar på menn, fordi hvis ikke de er gode, så er det ikke maskuline nok.

At det blir litt feil det også.

If I have boys, som jeg jo har, så tenker jeg også at jeg skal stille dem spørsmål, da.

Ehm...

Og ikke nødvendigvis bare lære.

For den der læregreia, det er jo veldig mye sånn den disiplinen, den forteller deg hva du skal gjøre, sånn skal du se på verden, sånn skal du oppføre deg mot andre.

Det er jo det som driver manusfæren nå.