Helena Brodtkorb

Jeg bare kjenner at jeg kjøper det.

Jeg kjøper at dette er en film hvor hun bare har tatt alle klisjene om en fortelling om kjærlighet mellom to mennesker.

Og tenkt sånn, vet du hva?

Jeg skal bare legge masse sås i...

klisjeaktig, sticky campy, kitschy symbolikk oppå det det er en utrolig taktil film og hun har vel også sagt at litt av poenget er at man skal kunne se den uten lyd og likevel få noe ut av den det minner for meg litt om kvaliteten til Tim Burton

Hvor scenografien spiller sin egen rolle.

Det er masse detaljer der.

Mange av dem er ganske klisjefyllte.

Mange har irritert seg veldig mye over rennende egg, og en scene hvor hun stikker en finger inn i en kabaret med en fiske, så hun driver og fingrer den fisken i munnen og sånn.

Mange har irritert seg over de tingene og bare himlet med øynene.

Men jeg må bare si at ingenting av det irriterte meg.

Jeg bare var med på visjonen hennes.

Og jeg har jo også lest boken, ikke sant?

Men jeg la det fra meg og var helt med på hennes visjon.

Tok den for det den var.

Og kjente faktisk, og det gjør jeg veldig sjelden i film, at jeg kjente en sånn kropp.

erfaring av å se på den filmen.

Jeg gråt faktisk flere ganger.

Jeg gråt når Heathcliff kom tilbake.

Jeg gråt av det der forholdet deres.