Helena Brodtkorb

Jeg elsker den.

Det gjør meg til en jævlig kul person.

Jeg skjønner det.

For det første så starter denne filmen med en helt fantastisk scene som bare taler til meg.

Fordi det er en scene på et torg hvor jeg blir hengt.

Og den scenen er helt klart at hele folket som står og ser på blir oppsett seksuelt av å se en mann bli hengt på torget.

så det er liksom sånn at du ser at folk er sånn og så er det noe som knuller etterpå etter at det har skjedd og da tenker jeg sånn dette setter så tonen for dette er jeg med på nå skal vi inn i noe liksom noe annet og så blir vi kjent med Kathy og Heathcliff når de er barn

Og da begynner jeg å irritere meg.

Og så kjente jeg, faen, nå kommer den irritasjonen.

Fordi jeg er ganske var på dialog mellom barn.

Jeg blir fort sånn, dette er helt urealistisk.

Barn oppfører seg ikke sånn.

Barn er mye mer sånn kaotiske.

Men her var det veldig sånn kynisk historiefortelling med Heathcliff, som allerede fra Cathy var liten, har lovet at han skal beskytte henne alltid.

En sånn dustfantasi.

Så nå tenkte jeg sånn, nå kommer det.

Nå kommer alle disse irritasjonsmomentene som folk har pekt på.

Ingen jeg hadde lest hadde pekt på akkurat det, så jeg tenkte, men ok, sånn dette blir ille for meg.

Men så begynner den filmen å rulle, og så legger jeg bare alt fra meg, og sluker det helt, og bare...

Bare kjøper det.