Helena Brodtkorb

Og var en sånn grusom versjon av meg selv.

Og jeg bare sånn her...

Jeg har blitt kurert for min islamofobi, jeg nå.

Jeg heier på Arabia, jeg nå.

Jeg synes det er så utrolig lekkert.

Og jeg kom jo på en måte inn midt i foredraget.

Jeg kom litt sent på kvelden, den første dagen.

Men du satt i peisestuen, sammen med liksom Hoffa du hadde invitert, og la ut om din reise til Oman, mens du hadde et sånn nydelig, tynt kashmir-skjall hengende på en måte, drapert rundt kroppen.

Som jeg hadde kjøpt i suken, som jeg åpenbart hadde betalt alt for mye for.

Du skal ikke betale 2000 kroner for noe sånt i suken.

Nei, det er mulig at... Jeg synes at du skal gjøre det.

Ja, jeg skal gjøre det.

Enig.

Men du fortalte det var gøy, om dine erkjennelser om deg selv.

Nesten som at du hadde opplevd en slags skjønnhetskonkurranse da du kom dit.

Ja.

Og...

at vinneren var den som hadde pakket seg inn, mens du på en måte hadde misforstått hele.

Og det å vise frem var liksom ingen verdi.

Men det ledet jo til en slags runde i rommet, der alle fortalte sine ulike historier og erfaringer med på en måte...