Helena Brodtkorb

Ja, det som jeg vil kalle mine forfedre.

Ja, ja.

Altså, det var ikke en måte på der, hva som var rart med tedrikking og brusdrikking og det ene med det andre.

Litt sånn rare ting de gjør.

Nede i landene.

Ja, og da kjente jeg på litt sånn, er vi her nå?

Det synes jeg er veldig vanskelig, fordi jeg har fått høre av min mann,

at jeg liksom er sånn at jeg ikke kan bare la ting passere

at jeg alltid må henge meg opp, og så si fra.

Jeg synes det er utrolig søtt.

Altså, unnskyld, det var ikke meningen å liksom dulle med deg nå, men jeg synes faktisk det er veldig rørende at du kjenner på en sånn her, hva faen sitter dere her nå og synes at det er rart å drikke?

Altså, på hvilket nivå er dere?

Og så kjenner du en fremmedgjøring med masse sånne nordmenn som skal liksom lange ut om sine art,

Hurtig å skrå blikk på hvordan det er i den arabiske delen av verden, og så sitter du der og bare kjenner på veldig mye rare følelser.

Jeg vil bare si at jeg synes det er veldig søtt at du kjenner på det, for jeg trodde kanskje ikke at du hadde det.

Nei, men det gjorde jeg da, for jeg var sånn der, ja, men...

Min bestefar, Lule, han drikker jo bare te.

Det er jo alltid brus når de skal ha selskap.

Ja, hva er rart med det, liksom?

Ja, hvorfor skal det være så rart?