Helena Brodtkorb

Tenk deg liksom livet på Studio 54 for å ta klubben som har formet kulturen veldig.

Der hadde man kanskje noen euforiske første år, og så begynner liksom livet på Studio 54 å bli litt vanskelig.

i The Warhol Diaries, som er en kjempebra dokumentar om Andy Warhol fra 2022.

Ikke om Marcel Deschamps.

Nei, det er faktisk Warhol.

Så er det sånn der, jeg synes det var så godt beskrevet, for der er det et lite segment i den dokumentaren.

Fordi Warhol, han bare går ut og ut.

Han går masse ut.

Han sitter på Studio 54 som en sånn der litt isolert observatør av hvordan alle andre lever livene sine i euforien.

Han er på klubben, men han er jo liksom ikke en del av fellesskapet.

Og det beskrives også at det var en tristhet som tvang seg frem etter hvert som du så disse menneskene som alltid var på klubben, så skjønte du at her er det mye mer tristesse enn hva klubben later som den er.

Og det synes jeg resonerer veldig.

Jeg vet ikke med deg, men jeg har vært veldig mye trist på klubben.

Jeg mener at livet på klubben er mye mer komplisert enn hva klubben later som.

Klubben gir jo et sånn skikkelig falskt inntrykk av at alle skal være glade.

Men den er jo

Du kan jo ikke en gang snakke med noen.

Altså, nå orker jeg faktisk ikke å gå på klubb lenger.

For da er jeg bare sånn her.

Hallo!